KOMMENTAR Hun hadde en drøm…

Anne Enger Lahnstein er på vei mot det komplette politiske isolatet. Enhver politisk leder som selv ikke er omfangsrikt nok til å være et regjeringsalternativ, må til enhver tid være på jakt efter mulige partnere. Det er ikke Anne. Hun vil heller dø enn å samarbeide med Høyre. For Anne på landet er allerede politisk klinisk død.

For mindre enn ett år siden fylte Anne TV-ruten daglig - og nær 48 prosent av det norske folk ergret seg over hennes brunskimrende nei-agitasjon. Nå er toneleiet endret.

Anne i ferd med å bli isolert. Drømmen om samarbeid med røde solheimianere - som et efterspill fra «nei-seieren» - ble det aldri noe av. Allerede på valgnatten var disse to på ulik kurs - hvor Solheim tok avstand fra Annes taburettfortolkning av valgresultatet. Og muligheten for noe samarbeid ble ikke særlig meget større efter den siste valgnatten; SV er halvert mens Senterpartiet er gått kraftig tilbake. Dermed ble det med drømmen for den rød-grønne-allianse. I hvertfall så lenge EU-nøleren Solheim sitter på toppen.

Sist helg hadde Senterpartiets sentralstyre sin første samling efter fylkesting- og kommunevalget. Mediene var totalt uinteressert - og Dagsrevyen nevnte såvidt at dette hadde funnet sted, noe som er betegnende nok. For et år siden ville bildet vært et annet.

For populisten Anne er på vei ned. Borte er snakket om et levende folkestyre, grunnlovsforslag som strider mot andre deler av den samme grunnloven, samt vegring mot å ta folkets råd til inntekt ved folkeavstemning. Når den samme Anne snakker om dette i dag, gjespes det høylydt i de tusen hjem før det zappes over til en annen kanal. (Slik blir det ikke penger av - derfor er Anne ikke lenger hot stuff).

Anne er rett og slett ut. Den siste mulighet for å redde sitt politiske skinn hvilte på en retrett - og åpning for samarbeid med Høyre igjen. Da hun sist helg endelig avslo dette, begikk hun intet mindre enn en politisk generaltabbe i forhold til sitt eget parti. For enhver politisk leder som selv ikke er omfangsrikt nok til å være et regjeringsalternativ, må til enhver tid være på jakt efter mulige partnere. Det er ikke Anne. Hun vil heller dø enn å samarbeide med Høyre. Slik situasjonen nå er, ville det trolig være det beste. For Anne på landet er allerede politisk klinisk død. Hennes mangel på anseelse blir neppe større av at sentrale folk i eget partiapparat og i landbruksnæringen refser henne hårdt for hennes gjenstridighet. Og før høstens valg ble også hennes mangel på faktiske kunnskaper blottlagt i NRK's utspørrerprogram. Summen av dette avgir ikke pluss-fortegn for Anne.

Men en ting skal hun ha, Anne; hun er konsekvent. Nei til samarbeid er hennes linje - og denne står hun konsekvent fast ved. Hennes selvstendighetslinje kunne kanskje vært en mulighet dersom hun hadde holdt på oppslutningen fra Stortingsvalget i 1993. Men slik gikk det altså ikke. Igjen sitter en avstumpet partileder med vikarierende støtte - selv blant sine egne. Skal Senterpartiet opprettholde noe av den troverdighet det har hatt tidligere, må det gå inn for et samarbeid. Det vil ikke skje mens Anne er sjef. Valget står altså mellom fortsatt Anne-regime - eller økt legitimitet for Senterpartiets politikk. Det bør være et enkelt valg for partiet ved neste landsmøte!

Henning André Søgaard

Artikkel automatisk generert, 01/10-95, kl. 19.06 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.