LEDER Ministre og medier

Tiden er moden. I alle fall for det hyperaktive barnet mediesamfunnet har født. Men kan dette ustyrlige barnet eller teknologien - som vil være ungdom før vi vet ordet av det - oppdras av slike ministerforeldre?

Denne gangen har tiden løpt fra både lovgivere og næringsliv. Internetts informasjonsmotorveier er allerede spredd globalt på tvers av juridiske landegrenser, - og florerer med piratkopier og obskøniteter uten avsender.

Oppgaven som regjeringens IT-utvalg har satt seg fore er nærmest en umulig oppgave. Fra statsministerens kontor påpeker de at IT nå vil være sentral i langtidsplanleggingen. Men omgivelsene forandrer seg muligens for raskt til at en slik praksis klarer å holde følge.

Regjeringen vil først få en statusrapport fra det nye statssekretærutvalget for IT ved årsskiftet. Gruppen som ledes av Torstein Rudihagen ser på informasjonsteknologiens rolle, - spesielt innen skoleverk, helse, samt tele- og mediesektoren. Dessuten skal det offentlige selv søke å være en avansert bruker av IT. Rapporten skal også kunne avmystifisere IT og se hva slags nytte IT kan gi innen nærings- og industriutvikling. En annen målsetning er at moderne informasjonsteknologi skal kunne benyttes likt i landet.

Vi kan bare applaudere at staten endelig via IT-utvalg skal bli bevisst hva slags samfunn som utvikles. Intensjonen er at utfordringene skal svares på et samlet plan.

Men utfordringen er å møte den enorme kulturelle endringen med andre enn praktiske hensyn. Daglig preges omgivelsene av en medieverden, kommunikasjon mennesker imellom skjer via teknologi og skillet offentlig/privat sfære utviskes. Medie- og informasjonssamfunnet må møtes med filosofiske spørsmål, - nemlig hva det i dag og i fremtiden betyr å være menneske og hvilke verdinormer som skal rettlede et slikt liv?

IT-utvalget vil også være nødt til å forholde seg til andre presserende spørsmål. For det første: hvem skal betale for åndsverk som tidligere var basert på et marked hvor bøker, CD-plater og kunstverk ikke kunne kopieres ved et enkelt tastetrykk? Skal enhver Internettbruker betale avgifter til Kopinor eller kassettavgiftsfond?

Det globale informasjonssamfunn etablerer en sone utenfor den fysiske, hvor den tidligere tregheten i det materielle opprettholdt eiendomsretten. Slik sett vil informasjonsproduktene eller den ustyrlige teknokrabaten uten fysisk legeme, lett forsvinne i et nettverk av kopier, langt unna foreldrenes eller lovgivernes kontroll. En kapitalisme som har vært avhengig av selgers kontakter og gode forretningsforbindelser, får problemer når det gjelder den enorme mengden informasjonsprodukter (musikk, bøker, kunnskap, bilder, dataprogrammer osv.). Lover som er for lette å bryte hjelper ikke stort overfor en ivrig Nintendo-generasjon av skolerte og medievante barn. De har ingen skrupler overfor piratkopierte videoer eller dataprogram.

Vil utvalget kunne gjøre stort annet enn å skape holdninger og bevisstgjøre sin unge befolkning? I en vestlig liberal verden vil man ikke fjerne paraboler som i Iran. Ei heller sette opp støysendere for å holde unna annen ideologi. Noen tollkontroll eller sensur av digitale signaler på Internett er heller ikke praktisk mulig.

Utviklingen kan kun deltagerne være med på å påvirke. Derfor tar staten sin oppgave alvorlig og oppretter IT-utvalg. Det ustyrlige hyperaktive barnet blir snart voksent, - og vil således representere en maktfaktor kun de mest bevisste vil ane konturene av.

Hva som enn som kommer ut av arbeidet til IT-utvalgene, er det viktig. Men de vil ikke kunne styre stort av utviklingen. Det er det andre rundt oss som gjør.

tl

Artikkel automatisk generert, 01/10-95, kl. 19.06 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.