![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
regi: Kevin Smith
USA 1994
Kanskje den beste «generasjonsfilmen» på lang tid.På samme måte som man trenger positive forbilder og regelmessige måltider, trenger man også generasjonsfilmer. Jeg var for ung for Saturday Night Fever, men da Beat Street kom var det bare rett ut på fargehandelen og rappe spraybokser. Så kom Breakfast Club, og lang sort frakk ble promte anskaffet på loppemarked. Det var klassens opprører som hadde svart frakk i filmen. Etter at filmen hadde gått noen uker var vi en hel klasse av opprørere på skolen min - så da var man forsåvidt like langt. Si ikke et ondt ord om lettpåvirkelighet til meg - jeg vil kanskje være enig.
Etterhvert som bursdager kommer og går med stadig kortere mellomrom interesserer man seg ikke for generasjonsfilmer om hvordan man skal være, men om hvordan man er. (Bare vent, om tredve år lager vi filmklubber for å vise gamle epos om hvordan vi engang var.) Hvordan jeg er er til stor del en resultat av snart 15 år med lavprestisje-jobber. Jeg har kokt så mange pølser, jeg har solgt så mye is, jeg har tappet så mye øl at jeg med stor erfaringsmessig tyngde kan slå fast: budskapet i Clerks er helt korrekt. Står du bak disk, hater du verden, og det finnes ingen formildende omstendigheter.
Clerks handler om en kar som står bak disk i en storkiosk. Kameraten hans har en tilsvarende hjernedød jobb på en videosjappe rett ved. Handlingen går for det aller meste ut på at de snakker sammen og prøver å ekspedere kunder. Av økonomiske grunner er filmen ytterst, ytterst enkel i sitt formspråk, og ansvaret for å lose det hele i land ligger nesten utelukkende på skuespillerene. (Filmen ble innspilt på nattestid på regissørens eget arbeidssted.) Hovedrolleinnehaverne står den av med bravado. En rekke av birollene bærer tydelig preg av å være regissørens gratisarbeidende venner, men det er ikke nevnverdig plagsomt.
Et godt og morsomt øyeblikksbilde fra vår tid.
BJØRN GABRIELSEN