[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Nerheim, Eichmann og Kant

I et intervju med Morgenbladet 11. august konkluderer professor Hjørdis Nerheim at «… i lys av Kants regeletisk fremmedgjorte moralfilosofi, kann man ikke bebreide Eichmann at han mente seg forpliktet overfor det tredje riket, eller rettere sagt: Hitler.» Blant annet denne påstand ble kritisert av Dr. philos Jens Saugstad i det påfølgende nummer. Denne kritikken har tydeligvis falt Nerheim tungt for brystet. På en nærmest injurierende måte angriper hun Saugstads innlegg. Selv om man skulle klare å se bort ifra den måte hun fremsetter sine poeng på, er det ihvertfall to påstander som ikke kan stå uimotsagt.

For det første hevder Nerheim igjen at Eichmann finner støtte for sine handlinger i Kants politiske filosofi. Imidlertid, ved å siterere fra Kants rettslære, påviste Saugstad, at Kant hevder at vi bare er forpliktet til adlyde øvrigheten dersom dette ikke strider med moralske plikter. Det synes hevet over enhver tvil at jødeutryddelsen i regi av det tredje riket strider mot disse. Kants politiske og moralske pliktteori betyr altså ikke at Eichmann var forpliktet til å delta i jødeutryddelsen, men tvert imot forpliktet til ikke å delta i disse umoralske handlinger. Eichmann kan derfor nettopp ikke, slik Nerheim hevder, «pårope seg Kant's politiske filosofi som støtte for sin posisjon og adferd». Følgelig er faktisk referansen til Eichmann uholdbar som begrunnelse for nøvendigheten av et brudd med «kontrollfornuften». Dette var etter min oppfatning Saugstads saklige hovedpoeng, et poeng som Nerheim hverken nevner eller forholder seg til i sitt innlegg mot Saugstad.

For det andre mener Nerheim at Saugstads oppfatning av hennes argument «…ikke kan sies å styrke hans logiske kompetanse». Saugstad kritiserte henne for å bruke påstanden om Eichmann som grunnlag for å avvise Kants pliktetikk. Imidlertid gikk det ikke klart frem av Nerheims intervju at hun ikke mente at vi trenger en ny etikk. Hun kom med en sterk kritikk av hva hun kaller lydighetsetikken og kontrollfornuften og sier også at vi må bryte med Kants to første kritikker og dreie bevisstheten 180 grader. På spørsmål fra Hall Bjørnstad, sier Nerheim at det ikke følger herav at moralloven må erstattes, bare at den må justeres, en justering som visstnok ikke skal forandre dens innhold. Men dette er kun en påstand. Nerheim viste slett ikke hvordan moralloven kan bevares gitt den omfattende dreining hun mener er nødendig. Fremfor å angripe Saugstads tolkning av henne, burde Nerheim forstå at han peker på et problematisk punkt i hennes posisjon og således søke å vise hvordan hun mener at vi kan beholde moralloven på tross av den radikale omvending hun maner til.

CAMILLA SERCK-HANSEN

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 22/09-95, kl. 20.04 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.