… av den oppfatning», skriver Morgenbladets sikkerhetspolitiske ekspert, Øyvind Jæger, i sin slett skjulte kritikk (i MB 8/9) av Anders Ulsteins Bosnia-engasjement - på et tidspunkt da Ulstein selv befinner seg i Bosnia. Mens Jægers kommentarer ellers kan være ganske så uutgrunnelige, er han denne gangen overraskende grei å forstå: NATOs bombing av serbiske tunge våpen rettet mot Sarajevo og andre s.k. sikre soner er å ta parti for «muslimene», noe som er forkastelig fordi ikke alle «muslimer» er snille.

Dette er langt fra noe originalt standpunkt - spesielt ikke i det sikkerhetspolitiske miljøet i Norge - men et typisk utslag av den tenkemåten som sprer seg som en pest i Europa for tiden og som gjør hele folkegrupper kollektivt ansvarlig for hva enkeltpersoner innenfor gruppen gjør: Den følgeriktige (kort)slutningen i denne type argumentasjon er at sivilbefolkningen i Sarajevo og Tuzla (ikke alle er «muslimer") ikke har noe krav på FN-beskyttelse fordi enkelte regjeringssoldater har gjort seg skyldig i overgrep mot serbiske sivile andre steder i landet.

NATOs bombing av de serbiske ekstremistenes stillinger rundt de sikre sonene er en oppfylling av Sikkerhetsrådets resolusjoner nr. 824 og 844 fra mai/juni 1993, verken mer eller mindre. Om general Mladic og kamerat Karadzic ikke kan «bombes til fred», så kan i det minste kanonene som dreper og lemlester Sarajevos innbyggere ødelegges.

Jæger misliker Ulsteins påpekning av at kroatenes lynoffensiv i Krajina reddet BihacÕ befolkning fra utslettelse. Krajina-serbernes skjebne er tragisk nok, men ingen ting imot den som var i vente for BihacÕ befolkning dersom det serbiske angrepet hadde lykkes. Istedenfor 200.000 «muslimske» lik fikk vi 150.000 serbiske flyktninger. I det tidligere Jugoslavia finnes ingen ideelle løsninger, men opplagt noen som er verre enn andre.

Jæger insinuerer at FNÕs krigsforbryterdomstol er mindre interessert i å etterforske krigsforbrytelser begått mot serbere. Saken er at de serbiske «myndighetene» i Bosnia nekter å samarbeide med domstolen. Man er nok bekymret for at etterforskerne kunne komme til å grave på feil sted. Domstolen skal selvfølgelig på tross av dette så langt det er mulig undersøke påstandene til den nederlandske FN-kommandanten i Srebrenica om overgrep begått av regjeringssoldater mot sivile serbere i landsbyene rundt (og de som måtte dukke opp i kjølvannet av den pågående kroatisk-bosniske offensiven).

Jæger er bekymret for FNs nøytralitet i Bosnia etter NATO-aksjonen. Han har vel i tankene den type nøytrale holdning som den nevnte FN-kommandanten demonstrerte i sommer da han på ordre ødela en videofilm som avslørte en serbisk massakre av sivile i Srebrenica like etter byens fall. Denne form for nøytralitet avgikk forhåpentligvis ved døden den 28. august da FN-folk i Sarajevo for siste gang antydet at det kunne ha vært regjeringshæren som sto bak dagens torgmassakre. To dager senere satte amerikanerne makt bak FN-resolusjonene 824 og 844 - minst to år for sent - og siden har ikke disse antydningene funnet den samme gjenklang,

LARS HOFF,

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 22/09-95, kl. 20.03 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.