[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

åpenbart

Hvis svensken kan klare det så burde også vi prøve oss. Først nå ser vi hvilket enormt tap det var ikke å gå med i EU. Hvis vi hadde hatt 10-15 plasser å fordele i Europaparlamentet ville vi hatt nok et valg å se frem til. Svenskene tok sitt forrige søndag, og selv om ikke mer enn 40 prosent av dem møtte opp, så hadde de det gøy de som kom. Det var visstnok ganske mange som ikke klarte å stemme og derfor forlot lokalet med uforrettet sak. Svenskene har nemlig et visst talent for å gjøre det komplisert. En stemmeseddel er ikke en stemmeseddel mer, flere av de svenske avisene hadde svære artikler der de i detalj viste hvordan man skulle gå frem for å stemme. Kombinasjonen av å stemme på et parti og på en person kan være komplisert, og spesielt når personene ikke står på partienes lister, men på egne, blir det utfordrende. Man måtte selv føre opp de utvalgte. Dette alene burde pirre oss. Ved å arrangere flere valg i løpet av kort tid, og med stadig større vanskelighetsgrad, har svenskene begynt den endelige marsjen mot de kvalifisertes demokrati. Å stemme er ikke lenger enkelt, og kun kremen av folket har vist seg å makte prøvelsene. Her på den hjemlige arenaen burde vi la oss inspirere. Kommunevalget vi nylig har lagt bak oss er i så måte oppmuntrende, kun 60 prosent orket å gjennomføre. De stadig flere listene fordrer en viss kompetanse. Høyre og Ap er ikke lenger godt nok, her har vi lister mot mørkhudete, for mørkhudete, i enkelte kommuner i Østfold har de hatt lister mot kommunene. I det hele tatt, det er ikke lett.

For oss politisk interesserte er et valg alltid en høytidsstund, mediene fylles av politikere som får komme med utspill som aldri ville fått oppmerksomhet i normale tider, og denne følelsen av at nå-skjer-det-noe-viktig fyller oss med andakt og stolthet. EU-parlamentet er riktignok en av klodens minst innflytelsesrike folkeforsamlinger - selv i Erich Honeckers gamle DDR var et sete i parlamentet mer verdt - men likevel burde vi hatt anledningen til å stemme på det.

Selv om Norge neppe ville hatt mer enn 2 prosent av plassene ville

gledenr ved selve valget vært enorm. Vi ville hatt mening i hverdagen, uendelige politiske debatter, og følelsen av at livet var viktig ville igjen sige inn over oss.

DOKK

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 22/09-95, kl. 20.03 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.