[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

But he won't lie down

Hvit Valgallianses fremleggelse av sitt program, som blant inneholder bestemmelser om sterilisering av adoptivbarn med annen hudfarge, stiller norsk offentlighet overfor flere ubehagelige spørsmål.

Eksempelvis: I mange år har Carl I. Hagen vært kalt rasist, og Fremskrittspartiets politikk er av mange blitt definert som rasistisk. Man skyter man ikke da spurv med kanoner, mens gribber og rovfugl står på spranget?

For hva skal man nå skyte dem med, det vil si: Hva skal man kalle programmet til Hvit Valgallianse og personene som står bak? For: Hvis det er rasisme å foreslå obligatorisk norskundervisning for innvandrere, hva er det da å foreslå sterilisering? Hvis Carl I. Hagen er spedalsk, hvilken sykdom lider da Jack Erik Kjuus av? Ebola?

Et annet ubehagelig aspekt ved saken er at både assisterende riksadvokat Tor-Aksel Busch og professorene Jon T. Johnsen og Henning Jakhelln tviler på om Hvit Valgallianses program rammes av straffeloven. Straffelovens paragraf 135A om diskriminering har vært forsøkt benyttet i en lang rekke sammenhenger, og ingen av dem har vært i nærheten i overgrepsgrad som dette. Det er snakk om å frata mennesker muligheten til reproduksjon på bakgrunn av hudfarge.

Det er klart at det kan virke frustrerende at forslag om groteske overgrep skal være straffefrie fordi de var politikk. Det er nok like greit at Oslo-politiet går til egen etterforskning før Valgalliansen blir ytterligere oppmuntret i sitt programarbeid.

Men det rasjonelle i situasjonen er kanskje å spørre: I hvilken grad skal man ta disse herrene på alvor?

For man skal kanskje ikke ta dem så veldig alvorlig. Deres rasehygiene er som tatt ut av førkrigstiden; det virker som om Kjuus & Co. har sittet inne i små svarte bokser uten utsyn siden 1945.

Alle som har omgang med adopterte barn vet at det ikke er noen kulturell forskjell mellom dem og barn med norske forfedre tilbake til Harald Hårfagres tid. Paradokset, og det som gjør angrepet så meningsløst, er jo at de arveegenskapene disse barna har, finnes i alle folkeslag, de miljøavhengige derimot er typisk norske...

Her slår ikke Hvit Valgallianses program an noen strenger i offentligheten, fordi den har kunnskap. Svært mange kjenner jo familier med adopterte barn fra Korea eller Colombia.

Det er faktisk på sett og vis verre med Carl I. Hagens diverse henvisninger til «diskriminering av nordmenn» uten videre spesifikasjon. Denne typen argumentasjon appellerer nettopp til folks uvitenhet og det faktum at et rykte fort blir en sannhet når folk ikke vet. Å få slått fast at mye av Hagens anklager mot innvandrere er røyk uten ild, er kanskje viktigere enn å slåss mot Jack Erik Kjuus' gamle, ramlende vindmøller, selv om det størknede blodet på møllevingene gjør dem uhyggelige nok.

Men også dette er nok for enkelt. For det er et faktum at det står innvandrere på Fremskrittspartiets lister, mens neppe noen innvandrere ville støtte sterilisering av seg selv. Dette er fordi Carl I. Hagen også diagnostiserer reelle problemer i det norske samfunnet, problemer også innvandrere er opptatt av.

Mye av Fremskrittspartiets politikk, for eksempel når det gjelder kriminalitet, har adskillig klangbunn i invandrermiljøer. Ikke minst eldre mennesker fra mindre liberale kulturer enn den norske er tilhengere av mer politi i gatene og synes at flergangsforbrytere burde sendes på arbeidsleir. For eksempel.

Når det kommer til stykket skal man nok velge helt forskjellige fremgangsmåter overfor Kjuus og Hagen. Og det er nok mulig at Fremskrittspartiets fremgang får Hvit Valgallianse til å tro at også de skal få vind i seilene. Det gjelder å vise dem at de tar feil.

lm

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 22/09-95, kl. 20.03 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.