![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Bye-Bye av Karim Dridi gir nybølgefilmen marokkansk blodoverføring.Høstens kulturstart i Frankrike markeres av den nye filmgenerasjon med nordafrikanere i spissen. Den unge regissøren Karim Dridi har laget sin andre film, Bye-Bye, som handler om Marseille og dens innvandrerkultur.
Mens stemningen mellom franskmenn og enkelte grupper av nordafrikanere er dårligere enn noensinne, grunnet terrorismen, retter Bye-Bye søkelyset og et intimt blikk på hverdagen i nordafrikanske miljøer i Marseille. Fransk film er så fattig når det gjelder historier og bra manus fra denne delen av befolkningen at filmen vekker mye oppmerksomhet; og ikke bare fordi den er god. Regissøren Karim Dridi har laget en intim film som unngår de mest utslitte klisjŽer de fleste tror på om nordafrikanernes liv. Derfor er det ikke snakk om deprimerende og forslummede drabantbyer, hvor mesteparten av innbyggerne er arbeidsledige og hvor barna stjeler og smugler narkotika. Bye-Bye forteller om mer vanlige mennesker uten altfor særpreget klassetilhørighet.
Filmens manus er heller ikke så representativt for de nye tendensene innen fransk film (som i hitfilmen La Haine av Mathieu Kassovitz, på kino i Norge i høst): I steden for å starte filmen raskt med intens handling og såkalt «effektivitet», lar Karim Dridi oss langsomt bli kjent med sine rollefigurer.
Dette er historien om to brødre, Isma`l (den eldste) og Mouloud, som planlegger en reise til hjembyen i Nord-Afrika hvor foreldrene deres nå bor etter mange år i Frankrike. På veien fra Nord-Frankrike stopper de i Marseille for å besøke noen slektninger: onkel, tante og fettere. Våre to skikkelser treffer en rekke mennesker som har en stor innflytelse på dem.
Til slutt blir den eldste broren Isma`l (spilt av Sami Bouajila) involvert i narkotikasmugling via sin lillebror Mouloud (spilt av Ouassini Embarek). Bye-Bye er en spillefilm som nøler mellom sosialrealismen og fiksjonen, uten å ta et endelig valg. Men noe av det mest vellykkede i filmen er den atmosfæren som regissør Karim Dridi har klart å skape. Marseille som vi oppdager den i Bye-Bye utstråler en varme som for en gangs skyld overvinner det dårlige image byrn har blant franskmenn. Derfor kan man si at filmen har en sjarm og en viss eksotisme (i positiv forstand) som skiller den fra andre filmer i den nye generasjonen.
Jean-Yves Gallardo
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]