![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
I tider hvor alles streben går mot eksotiske steder, skriver en amerikaner i England om det spennende ved å bli låst ut av sitt hotellrom.
Slike anekdoter sørger utrolig nok for at bøkene hans topper listen. The Lost Continent, Brysons beskrivelse av småbyens Amerika, er den reiseromanen som har solgt best i Storbritannia gjennom de siste ti år. Av Neither Here Nor There, hvor Bryson reiser gjennom Europas storbyer, har han solgt flere hundretusen eksemplarer. Sist uke publiserte han boken Notes From a Small Island. Denne beretningen om turen gjennom de britiske øyene gikk opp til første plass på bestsellerlisten. - Jeg skal ikke ligge med kameler, sier Bryson i et intervju med The Times.
- Jeg er bare en vanlig turist som skriver bøker. En person med orienteringsproblemer, ikke helt i sitt element og litt konfus.
Dersom det er mangel på eksotiske begivenheter, heller Bryson på med store doser sarkastiske kommentarer. Hans Amerika er en klebrig søppelhaug, befolket med dumskaller som tilbringer dagen med å løse kryssord i bøker med titler som ligner på Ordspill for Duster. I Europaboken kommenterer han at å se på norsk TV gir en følelsen av å ligge i koma, men uten det besværet som vanligvis er knyttet til denne tilstanden. Bryson er reiseforfatteren for den moderne turist, overfladisk og full av fordommer. Det sjarmerende er at han dermed ikke bare gjør narr av landet han oppholder seg i, men også av seg selv. Han skriver morsomt, lett og uten «kloke» fortolkninger.
Lik hans landsmann Henry James, som for over hundre år bosatte seg i England og snart skulle toppe romanbestsellerlisten, kom Bryson til Storbritannia for å bli. Hans hjemsted var Des Moines. - Jeg kommer fra Des Moines, lyder den berømte første setningen i The Lost Continent. - Noen må jo komme derfra. Enten så aksepterer du at du kommer fra Des Moines, slår deg ned, gifter deg med en jente fra stedet med navn Bobby, får deg en jobb på den lokale Firestone-fabrikken (bildekk) og lever der for alltid, eller så tilbringer du din ungdom med å klage over dette stedet og sier at du ikke kan vente med å komme deg vekk derifra, og så slår du deg ned, gifter deg med en jente med navn Bobby, får deg en jobb på den lokale Firestone-fabrikken og lever der for alltid. Det finnes nesten ingen som flytter fra Des Moines.
Bryson har klart det. Han kom til England i 1973, giftet seg med en engelsk sykesøster og slo seg ned i Yorkshiredalene. Etter journalistjobber i The Times og The Independent bestemte han seg for å tjene sitt levebrød med å skrive reisebøker. The Lost Continent skulle bli en bestseller i Amerika, rettighetene gikk til en høy pris. Landsmennene likte derimot ikke denne sarkastiske fordømmelsen som Bryson slo ned med på sitt hjemland. Etter overveldende fiendtlig kritikk fra den amerikanske pressen måtte han innse at man kan såre mennesker med det man sier om deres hjemland. Britene derimot likte boken. Dermed har Notes From a Small Island blitt en hyllest til Storbritannia. På hver eneste side lovpriser Bryson disse øyene hvor han føler seg mere hjemme enn i Des Moines. Det eneste han kritiserer av og til er mangel på infrastruktur og de nervepirrende skrekksekunder når han blir konfrontert med et eksempel på moderne arkitektur. Bryson prøver å finne underholdningsverdien i det udramatiske og lykkes.
Uansett hans tilknytning til de britiske øyene bestemte Bryson seg for å flytte tilbake til Amerika. Stort sett, sier han, for å gi barna muligheten til å oppleve det å leve i utlandet og for å gi kona sjansen til å handle til klokken ti om kvelden, hver eneste dag. Likevel har han tatt seg en tur tilbake over tjernet, for å lansere Notes from a Small Island. For tiden sitter han på et flott hotell i Knightsbridge og venter spent på om britene klarer å le like høyt av seg selv som de liker å le av andre.
Buckingham Palace er en av de dyreste turistfellene. Inngangen koster 85 norske kroner og det finnes ingen gratis turistfører eller noen annen informasjon på tavler. Besøkende må kjøpe en ekstra guidebok som koster ytterlige 35 kroner. Windsor Castle er bare litt billigere, men du får heller ingen gratis informasjon på stedet. Stonehenge kan bare sees på fra 10 meter distansen og det finnes ikke engang informasjon på engelsk. Selv om den Royal Collection Trust tilbakeviser rapporten og karakteriserer den som 'absolutt tull', er det et faktum at prisene på mange steder overstiger inflasjonsraten. Det fører til at mange britiske familier må innse at de ikke har råd til å besiktige steder som hører til deres kulturelle arv.
På listen over de mest verdifulle stedene finnes det Edinburgh Castle etter Bath Roman Baths og Dover Castle. Edinburgh Castle kan skryte av akseptable inngangspriser og en god veiledning gjennom slottet og dens historie, inkludert i inngangsbilletten. Den beste turistattraksjonen er derimot Brighton Royal Pavilion. Her koster det 100 kroner for en familie på seks, det finnes gratis informasjonsblader og video.
Stefanie Jenssen
Billedtekst: REISENDE: Bill Bryson har skrevet en kjærlighetsbok til de britiske øyene.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]