Medelsvenssons stille sorti

Søndag i Stockholm, det ligger en matt stemning i luften, høsten er på vei. Byen er rolig, bilene er parkert i forstedene og det er merkelig stille. Ut av stemmelokalene siger mennesker med ansiktstrekk som ikke røper noenting. Innenfor avslører svenskene sin hemmelighet: De gadd ikke. Bare drøyt 40 prosent stemte. Sjokkerende for et folk som ser på stemmeretten som en plikt. Både ved EU-valget og riksdagsvalget var deltagelsen på over 80 prosent. Har Medelsvensson mistet troen?

I SVERIGE ERLING DOKK HOLM

- Det er et faktum at EU-parlamentet ikke har noen reell makt. Dessuten var dette første gangen. Store grupper er også skuffet, de hadde - noe naivt kanskje - ventet seg mer. Grønnsaksprisene har ikke falt så mye som lovet. Grossistene har tatt fortjenesten, sier den svenske statsviteren Ola Tunander ved PRIO i Oslo.

Han understreker at det er mange årsaker til at oppslutningen er så sjokkerende lav.

- Partienes evne til å mobilisere er mye svakere enn tidligere, sier Tunander.

Når man får høre styrkeforholdet i Europaparlamentet skjønner man at motivasjonen blir lav. Det finnes 626 plasser, Sverige har 22 av dem. Selv om man er dårlig i matte skjønner man at dette blir et magert utgangspunkt for å påvirke EU. Dessuten er det ikke mange av de 626 i Europaparlamentet som vil at deres land skal trekke seg ut av EU. Derimot liker de å diskutere EUs fremtid. Parlamentets innflytelse er minimal, men håpet for mange er at det etter de nye vedtektene som vedtas i 1996 skal bli et potent organ.

Lyckliga gatan, du finns inte mer

Sverige er på sett og vis den store taperen i de siste års utvikling i Europa. Fra å ha det mest omfattende velferdssystemet i verden, med en sterk og eksportorientert økonomi og ingen arbeidsledighet, er situasjonen i dag svært stygg. Utenlandsgjelden er enorm, og selv om det har vært foretatt innstramninger og skatteøkninger er den svenske velferdsstaten fortsatt meget generøs. Det har ikke vært noen utpreget vilje til å kutte så det virkelig monner og systemet har ikke tiltro, hverken på valutamarkedet eller i de tusen hjem.

- Vi føler oss sviktet, sier Gunilla Persson, en helt vanlig svensk flicka som ikke akter å gå inn i stemmelokalet. Dom er inta kloka, hva! spytter hun og sier at det ikke gir mening å stemme på et parlament langt borte, nede i Brussel, mens det er her vi lever og her er det så mye skit! Nå begynner det å bli kaldt også, jeg vil dra til Kanariøyene, der er det varmt og skjønt.

Jonas Sjøstedt er den yngste av de tre kandidatene Vänsterpartiet fikk valgt inn i Europaparlamentet, og han mener å ha fattet hvorfor det gikk som det gikk.

- Socialdemokraterna har bygd sin legitimitet på å være garantist for den svenske velferdsmodellen, som la vekt på likhet og trygghet. Nå er samfunnet på vei til å gå opp i limingen og svenskene, spesielt de unge, viser sine holdninger ved å stemme på oss og på Miljøpartiet/de Gröna. For Socialdemokraterna er dette valget en katastrofe, spesielt blant førstegangsvelgerne er oppslutningen elendig.

- Ja-siden lovet lavere arbeidsledighet, lavere renter, billigere mat etc. før folkeavstemningen i fjor. Vi pleier å si «Ja-siden har fått rett i alt, men ikke her. I Norge», legger Sjøstedt til.

Nå er tolkningen av valgutfallet meget ulikt, de fleste fra Socialdemokraterna ser den elendige oppslutningen som et resultat av at deres egne velgere satt hjemme fordi de ikke ser betydningen av valget i tilstrekkelig grad. Både Ingvar Carlsson - som forøvrig startet valgkampen med å annonsere sin egen avgang som partileder - og Mona Sahlin, visestatsminister og påtenkt etterfølger - har tatt selvkritikk for manglende overtalelsesevner. Nei-kvinnen landbruksminister Margareta Winberg er av enkelte fremmet som en kandidat til partiledervervet.

Nei-siden mener valgresultatet må få følger for både partiet og regjeringen, men alle vet at det får det ikke, og ikke er det viktig heller. Det finnes andre og større årsaker til den enorme passiviteten svenskene har vist ved dette valget enn politikernes evne til å mobilisere folket.

- Socialdemokraterna klarte etter 2. verdenskrig å smelte sammen en ny nasjon, Sverige ble inkarnasjonen av det moderne samfunnet. Sverige stod for fremtiden, og Europa tilhørte ikke fremtiden, det lå i ruiner, sier Arne Ruth, kulturredaktør i Dagens Nyheter.

- Det moderne Sverige er bygd på en selvtillit som går på at vi er bedre enn andre land nettopp fordi vi ikke er nasjonalister av det klassiske slaget. Denne moderne nasjonalismen trues nå. Man er ikke lenger sikker på at man er overlegen alle andre. Dette skaper dessverre grobunn for utviklingen av en klassisk nasjonalisme.

Främling, vad döljer du för mej?

Kanskje er det noe med Sverige, dette vårt så unnselige og korrekte granneland, vi ikke har oppdaget. Liseberg & ABBA, Lill-Babs og Lill Lindfors, Bergman og Bjørn Borg, Palme og Volvo. I all sin alminnelighet er Sverige internasjonalt på en måte som sjokkerer.

- Dette valgresultatet er en manifestasjon av tvilen, men ikke nødvendigvis en seier for Nei-partiene. Av de som stemte Sverige inn i EU i fjor høst var 20-25 prosent sterke Europa-tilhengere. Resten brydde seg ikke om EU som ideologisk prosjekt. De var opptatt av arbeidsplasser og velferd. I Sverige snakker man om kontinentet og man snakker om Europa, der Sverige defineres som noe annet enn Europa. Dette speiler en forestillingsverden som er meget gammel i Sverige. Vi er det eneste landet som har klart seg uten militære konflikter på dette stridslystne kontinentet siden 1814, det forklarer en hel del av den svenske isolasjonismen. Derfor er også den svenske nøytraliteten å regne som en metafysisk forestilling, den har blitt legitimert av historien, fortsetter Arne Ruth.

Derfor har Arne Walren i Miljøpartiet/de Gröna kanskje rett når han sier at motstanden i det svenske folket blant annet er begrunnet i en reaksjon mot EUs militaristiske sider. Og Jonas Sjøstedt poengterer at de svenske velgerne reelt sett ligger til venstre for det partimønsteret som nå eksisterer i Riksdagen.

- I dag viser meningsmålingene at 64 prosent av befolkningen er EU-motstandere. Men Nei-sidens velgere valgte sofaen, det jeg jobbet mest med i valgkampen var å få folk til å stemme. Mange følte at de hadde sagt nei en gang, og at det fikk holde.

Sommartider hej, hej, Sommartider

- Jeg er av den typen som stemmer, jeg vet ikke alltid hvorfor, men jeg antar det er oppdragelsen. Å ikke stemme ville for meg være som å begå en forbrytelse. Som å naske i butikken. Men hva jeg stemte, spør meg ikke om det, grabban. Be cool, man, sier Stephan.

I Sverige sier alle cool og de mener cooool.

I Arne Ruths perspektiv er den fornyede EU-motstanden et resultat av historien:

- De to mest anglifiserte landene i Europa er Sverige og Norge. Ser man på det sosiale livet har Sverige i særlig grad defineret seg i i forhold til USA og ikke til kontinentet. I hele dette århundret har populærkulturen, frikirkebevegelsen og avholdsbevegelsen vært kjennetegnet av denne forbindelsen. De skandinaviske landene er med unntak av Nederland den delen av Europa der engelsk er annetspråk, reiser man lenger sør i Europa ser man at dette ikke er tilfelle. Når man reiser til Middelhavet for å bade reiser man tvers igjennom Tyskland - som man ikke stopper i. Dette forholdet skyldes Sveriges oppførsel ovenfor Tyskland under 2. verdenskrig. Tyskvennligheten liksom antisemittismen var i veldig høy grad en overklasseforeteelse, mens USA var arbeiderklassens forankring. Ingen har egentlig på alvor bearbeidet denne erfaringen, men som et resultat fikk den antinazistiske siden lov til å definere oppfatningene i Sverige etter 2. verdenskrig. I dette perspektivet hører Sveriges internasjonale engasjement hjemme.

På Kaffedoppet - Sveriges svar på Kaffistova - lesker valgdagens slitne seg med alt annet enn Gevalia. De er sannsynligvis like slitne hver eneste dag, og om de har stemt Nei, hva faen. Servitrisen har et gult hårbånd og en blå genser. Til forveksling fremtrer hun som Lill Lindfors gjør på omslaget av «Du er den ende», og som ved et under siger de smektende tonene ut av radioen.

Du är den ende

jag aldrig kan glømma

din munn

dine øgon

din lugnande stemma

og derfor jag ber deg nu blott

du mig ga et ende lite ord

- är jag din

Selv om det er lunt inne på Kaffedoppet blåser en kald og hustrig vind i gatene, foran valglokalene står det ennå noen trofaste propagandister, men de er alene. Velgerne er andre steder og over himmelen siger et lite fly med en lang reklamehale etter seg. På den står det «Tag 3, betala for 2 - LINDEX".

bt: De svenske velgerne utviste liten entusiasme i stemmelokalene.

Foto: NTB

bt: Nederlaget begynner å bli åpenbart. Socialdemokraterna ledelse - Ingvar Carlsson, Leif Linde og Mona Sahlin - under valgnatten.

Foto: NTB

Bullet:

Tyskvennligheten liksom antisemittismen var i veldig høy grad en overklasseforeteelse, mens USA var arbeiderklassens forankring.

Bullet:

Den svenske nøytraliteten er å regne som en metafysisk forestilling.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 22/09-95, kl. 20.03 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.