[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Russland
Det er mange år siden kvinner med store barnekull ble premiert og dekorert. Nå synker befolkningstallet alarmerende. Russernes forhold til alkohol kombinert med borgerkriger, økende kriminalitet, fet mat og mye tobakk gir begredelige resultater.

Tørr statistikk - fulle russere

HUGO ERIKSSEN I MOSKVA

Hvordan ville man forklart det dersom gjennomsnittlig forventet levealder for menn i Norge var sunket med hele 3,l år i løpet av bare ett år? Noe slikt ville man vanskelig kunnet forestille seg uten at landet var blitt hjemsøkt av krig eller andre ødeleggende ulykker. Ikke engang under 2. verdenskrig opplevet vi noe lignende.

I Russland forholder det seg anderledes. Her falt menns gjennomsnittelige forventede levealder fra 62,0 til 58,9 iløpet av l993 uten at noen løftet mere enn et øyenbryn. Og da kan det jo være greit å vite at menn når pensjonsalderen ved fylte 60 år. Kvinners forventede levealder falt samme år fra 73,8 til 71,9. (De pensjoneres til gjengjeld ved fylte 55). Dette fremgår av Statistiske årbok for 1994, som det russiske Helseministerium om kort tid vil offentliggjøre, men som Morgenbladet allerede har fått adgang til.

Hva er årsaken til denne dramatiske utvikling? En nasjons langsomme kollektive selvmord eller full sammenbrudd i helsevesenet som den brutale konsekvens av feilslått demokratisk reformpolitikk? Så enkelt er nok ikke svaret. For dersom man i det tidligere DDR og andre eks-kommunistiske stater har kunnet dokumentere en klar statistisk sammenheng mellom det gamle samfunnssystems sammenbrudd og øket dødelighet i befolkningen - i første rekke blant menn -, nøler russiske statistikere med å trekke en så entydig konklusjon. Situasjonen er alvorlig - men problemene meldte seg alt lenge før demokratene kom til makten i 1991.

Livsstil

- Den økede dødelighet blant menn må i første rekke forklares med den tradisjonelle og usunne russiske livstil. Kostholdet er ensidig og fettholdig. Dessuten røker og drikker mange menn langt mere enn hensynet til helsen skulle tilsi, sier Elmira Pogorelova, leder for Statistikkavdelingen i Helseministeriet, til Morgenbladet. - Dette har regjeringen erkjent, og den utarbeider nå et nasjonalt helseprogram som skal møte denne utfordingen, presiserer hun.

En rekke andre faktorere har også bidratt til å øke dødeligheten blant menn. Fru Pogerolova fremhever i første rekke skader på arbeidsplassen, forgiftninger (bl.a. som følge av en forverret økologisk situasjon) og nasjonale og etniske konflikter. Både når det gjelder skader og forgiftninger, har alkohol vært en medvirkende årsak til ulykkene. Hva angår etniske og nasjonale konflikter, er bildet ennå noe uklart. Først den planlagte folketelling i 1999 vil f. eks. gi de virkelige tapstall for krigen i Tsjetsjenia.

Det kan heller ikke legges skjul på at voldskriminaliteten - som i overveiende grad berører menn - har resultert i en sterk økning av mord.

En rekke andre parametre indikerer at befolkningen er utsatt for økende stress og helsemessige problemer. Det har således vært en betydelig økning i antallet krefttilfeller de siste 10 år, og også antallet innleggelser for mentale lidelser har vært økende. Russiske medisinere er tilbøyelig til å forklare dette med bedret helsemessig kartlegging av befolkningen, mens utenforstående - gitt de fra små og nå reduserte bevilgningene til helsesektoren - nok heller vil se årsaken i en generell forverrelse av nasjonenes helsetilstand. Dette bekreftes også av at antallet tidligere arbeidsdyktige som blir erklært invalider har tiltattkraftig de siste ti år. Hvis over 700 000 fikk invalidestatus i den russiske delen av Sovjetunionen i 1985, var det tale om vel 1,1 million både i 1993 og 1994.

Spedbarn

En viktig medvirkende årsak til den lave forventede levealder er den katastrofalt høye spedbarnsdødeligheten. Per tusen fødte barn døde 18,7 i Russland i 1994, mens man i Japan bare hadde 4,4. I USA var tallet til sammenligning 8,5.

Den russiske spedbarnsdødeligheten er riktignok falt noe de siste år (i 1985 lå den på 20,7) men den ligger fremdeles på u-landsnivå. ( I sin tid var dette faktum så pinlig at sovjetiske myndigheter på 70-tallet bestemte seg for å hemmeligstemple disse tallene. ) Til gjengjeld viser Helseminesteriets tall at antallet fødsler med komplikasjoner og antallet barn født med ulike defekter er i merkbar vekst.

Spedbarns hverdag er i det hele tatt ikke noe lystig i dagens Russland. Mens det i 1985 kom litt over 2,3 millioner barn til verden, var tallet i 1994 sunket til knappe 1,4 millioner. I samme periode økte antallet aborter fra 184,2 til 211,8 per hundre fødte barn. Dette betyr at det for hver fødsel finner sted minst to aborter. Konsekvensene av dette lar seg nå avlese på befolkningstallet. Siden 1991 er antallet russere falt fra 148,5 til 148,0 millioner: Per 1000 innbyggere døde således 15,6 for hver 9,6 som ble født i 1994. Mens fødselshyppigheten nå ligger på omtrent samme nivå som i de industrialiserte stater i Vest, er spedbarnsdødeligheten altså fremdeles på u-landsnivå. Russiske kvinner har samme dødelighet som kvinner i de industrialiserte land, mens russiske menn har tatt spranget ned i u-landenes rekker.

Bekymring

I den brede offentlighet har disse tallene vakt liten oppsikt - til tross for at endel gammelkommunister beskriver utviklingen som folkemord. Den genuine bekymring finner vi blant Russlands langtidsplanleggere.

Regjeringens Senter for økonomiske konjunktur har på oppdrag fra Goskomstat (Russlands Statistiske Sentralbyrå) utarbeider prognoser for befolkningsutvikling i årene som kommer. - Ifølge et «optimistisk» anslag vil befolkningen falle med 2,2 millioner og med 5,1 millioner innen år 2005 (fra dagens 148,0 millioner). Et mer «pessimistisk» anslag forutsetter et fall på 4,9 millioner innen år 2000 og hele 11,9 millioner innen 2005, sier Olga Antonova, leder for Senterets demografiske avdeling til Morgenbladet.

Dette åpner - sett med russiske øyne - for skremmende perspektiver. Stadig færre unge arbeidsføre skal brødfø den støre skaren pensjonister. Generalene - som alltid har klaget over mangel på soldater - vil kunne få virkelige problemer med å fylle sine avdelinger med friske, unge menn. I Det fjerne Østen vil avfolkningen kunne fortsette med den frykt dette vil utløse for en kinesisk kolonisering.

Fru Pogorelova i Helseministeriet kan forsåvidt ha rett i at regjeringen holder på med et handlingsprogram som skal takle Russlands helseproblemer, men i en situasjon der helsevesenet kun får dekket 30-60% av sine utgifter over statsbudsjettet (og resten må inntjenes lokalt, ifølge departementets egne tall), er det vanskelig å forestille seg at det vil bli fristilt midler eller finnes vilje til den gigantiske satsning som er nødvendig for å bøte på årties rovdrift på en hel nasjon. Og da ligger de brutale paradokser på lur: For om Hitler aldri kom så langt at han fikk realisert sin drøm om å plassere de beseirede slaviske folk som hensovende alkoholiserte dyr i reservater, taler nå statistikken sitt tydelige språk om at krigens seierherrer har gjort det de har kunnet for at ikke hans drøm skulle bli gjort til skamme.

bt: Begersvingeren Boris er neppe et forbilde Det russiske Helseminesteriet setter pris på.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 22/09-95, kl. 20.03 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.