![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Ifølge Bly er det følelsesmessige forholdet mellom far og sønn blitt skadelidende etter den industrielle revolusjon. Faren arbeider ute av familiesfæren og sønnen mister daglig kontakt med faren. For mange gutter resulterer mangelen på en maskulin autoritet et følelsesmessig savn og en svekket forståelse av seg selv som mann, -avskåret fra den kraftfulle, vitale og «ville» siden ved dem selv. Det må en mann til for å lede gutten over i en voksenfase preget av følsom autonomi, vital kraft og maskulinitet, hevder Bly. Han benytter eventyret om Jern-Hans, i et forsøk på å illustrere en alternativ utviklingsprosess for gutten.
Psykologi. Den britiske sosialpsykologen Ian Parker besøkte nylig Oslo vedrørende Robert Blys bok Jern-Hans, - på norsk kalt Mannen.
- Har Bly liten tiltro til hvordan vi i Vesten oppdrar våre sønner?
- Nei, problemet med Bly er at han baserer sin kunnskap på anekdoter, - repetert side opp og side ned. Eksempelvis påstår han at amerikansk kriminalitet i stor grad utøves av unge menn fra farløse hjem, - underbygget av vilkårlige uttalelser fra eksempelvis Detroits politisjef. Bly resirkulerer således populære oppfatninger om hva som er galt med familien, uten å underbygge med noen form for vitenskapelige data.
- Men ifølge nyere studier utvikler barn oppdratt av familier med enslige eller homofile foreldre seg mentalt sett normalt?
- Ja, for eksempel finner de fleste seksuelleovergrep sted i vanlige, heterofile kjernefamilier, der mor og far har omsorgen for barna. Blys løsning med å gå tilbake til kjernefamilien fortoner seg derfor merkelig. Hans påstander fremmer derimot en følelse av aggresjon og maktesløshet hos menn hvor far har vært fraværende. Således kombinerer han en populærpsykologi uten fundament i fakta med svært reaksjonære ideologiske synspunkter på foreldreskapet. Som om løsningen er å gå tilbake til en gylden tid - som forøvrig neppe har eksistert - der «menn var menn og kvinner kvinner».
- Skaper Bly ekstra problemer ved å hevde at en optimal personlighetsutvikling for menn avhenger av en mannlig veileder?
- Ja, men jeg tror Bly påpeker reelle problemer pga kvinnens økende tendens til selvhevdelse og stigende selvtillit i arbeidslivet og i familiesfæren. Mannen kan faktisk respondere ved å lage større vanskeligheter når han føler seg utilstrekkelig uten full kontroll i hjemmet. Følelsen kan økes ytterligere dersom han ikke har hatt noen mannlig mentor og er ute av stand til å finne en «Jern-Hans» i sitt inderste.
- Du hevder at tradisjonell sosialpsykologisk forskning tenderer mot å bli mekanistisk, har sosialpsykologien andre løsninger på slike problemer?
- Ja, - tradisjonelle laboratorie-eksperimenter omhandler situasjoner fjernt fra folks hverdagsliv. Tradisjonen jeg tilhører interesserer seg for diskursens makt. Vi ser på hvordan språket organiseres for å skape visse sammenhenger, som i sin tur opptas av folk flest og bidrar til deres selvoppfatning og syn på verden. Dette er min innfallsvinkel overfor hvordan Robert Bly presenterer bilder av familien, maskulinitet og kjønnsforskjeller som forsterker eksisterende sosiale relasjoner. Hvordan resirkulerer han eksempelvis ideer hentet fra kulturen? Det er mulig å finne mer positive krysskulturelle eksempler på barneoppdragelse, som også behandler gutter med respekt uten å gi dem alle privilegiene i samfunnet. Sosialpsykologien er kritisk ovenfor eksisterende sosiale forhold.
- Mener du å påstå at Blys ideer binder menn opp i gitte selvbilder?
- Ja, - paradokset hos Bly er at han ønsker å gi mer makt til menn der han lærer dem å takle de sterke kvinnene de har rundt seg. Problemet blir at den eneste utveien han gir er «den hårete mannen» i dem selv. Sett i en videre kulturell sammenheng kan menn fanges i en type defensiv og destruktiv forestilling om hva maskulinitet er. Menn kan komme til å tro at det må være noe galt med dem dersom de ikke er oppdradd i en tradisjonell kjernefamilie.
- Tror du enslige mødre kan skape reale mannfolk ut av guttepjokkene sine? Dvs. fremme guttens potensiale for innlevelse med andre, samt integrere en sunn aggresjonskontroll og utvikle et godt selvbilde?
- Ja, jeg tror det er fullt mulig for enslige kvinner å innpode de kvalitetene hos sine barn, - det være seg gutter eller piker.
- Vil du si at Blys tanker har universell betydning?
- I fortellingen om Jern-Hans har Bly valgt et eventyr som synes å passe med de erfaringer mange menn gjør seg på vår tid, men lar fortellingen retorisk virke som om den er universell. Han later som om det er mulig å lese de historiene vi har rundt oss i vår kultur, tilbake til essensielle, dype arketyper som angivelig skal ha eksistert gjennom menneskehetens historie. I realiteten kan ikke denne fortellingen spores tibake til en før-kristen eller før-gresk tid, slik Bly antyder. Fortellingen er en omskrivning av et av Grimms eventyr fra forrige århundre. - En konsekvens er at det blir vanskelig å verdsette et utall av ulike kulturelle former for barneoppdragelse og tanker om kjønnsforskjeller.
- Julia Kristeva hevder at vi kan se en kjærlighetskrise i Vesten idag. Dorothy Dinnerstein hevder at parforholdet mellom menn og kvinner ofte fungerer symbiotisk, nevrotisk og infantiliserende. Er det viktig som Dinnerstein fremhever, å få menn inn i en tidlig fase av barnas liv, som aktive og likeverdige omsorgsfigurer?
- Jeg er enig med både Kristeva og Dinnerstein. Jeg tror at særlig menn avskjærer seg fra kontakten med barn, - en kontakt som er svært sunn for både menn og kvinner. Barn viser oss en gledesfyllt, leken og frigjort måte å være på. Krisen vi ser i kjærlighetsforhold mellom menn og kvinner, er et aspekt ved en dypere krise som fremstår over hele den vestlige verden i dag. En krise vedrørende hvilken retning vi skal ta, hvilke sannheter vi skal tro på, hvilke vitenskapelige ideer vi kan ha tiltro til og hva historien kan lære oss, -- en høy grad av engstelse og forvirring. Blys mytologisk-poetiske bevegelse tilbyr oss noen alternative holdepunkter.
- Som sosialpsykolog vil jeg si at det er viktig å lære å leve med forandringene rundt oss. Eksempelvis kvinnebevegelsens fremvekst, blandingene av ulike kulturer og variasjoner i livsstil, det være seg etniske eller seksuelle. Usikkerhet er noe vi må lære oss å mestre.
- Uten hjelp av eventyr?
- Uten å søke tilflukt i eventyr - eller Sannheten med stor S.
BT:
IAN PARKER: Bly ønsker å gi mer makt til menn ved å lærer dem å takle de sterke kvinnene de har rundt seg. Foto: May-Irene Aasen.
(Bokser?)
«Det er mulig å finne mer positive krysskulturelle eksempler på barneoppdragelse.»
«Usikkerhet er noe vi må lære oss å mestre.»
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]