God dag?

Jeg kunne ikke beveget meg utenfor døren om det ikke fantes moral, sier Dag Hareide som er generalsekretær i Naturvernforbundet.

- Er det en god dag?

- Mener du for verden, Norge eller meg?

- Alle sammen.

- Det meste er godt.

- Hva mener du med det?

- Jeg tenker på livskreftene, sola kommer igjen, gresset gror, barn blir født. Jeg har aldri hatt den Dagsrevyfølelsen hvor 80 prosent er katastrofe. Mer en Norge rundt-følelse. Det meste er godt for meg.

- Har du sett filmen Hiroshima mon amour?

- Nei.

- I åpningsscenen er det en samtale mellom en fransk kvinne og en japansk mann. Hun forteller at hun har sett utstillinger om ødeleggelsene i Hiroshima, og det blir vist bilder av glasssmontre med bilder fra Hiroshima. Han spør henne igjen om hun virkelig har sett det og det blir vist virkelig bilder av mennesker som var ofre for atombomben…

- Jeg så en film på 60-tallet som ville beskrive realistisk hvordan England ville sett ut om det hadde falt en atombombe der. Det var en skjellsettende opplevelse. Jeg så den som tenåring og husker at jeg ravet ut av kinolokalet etterpå.

Med atomvåpen er vi i stand til å utrydde mennesker på kloden. Det gir en annen type bevissthet. Man har et forhold til sin egen død, atomvåpnene er en slags kollektiv dødsmulighet og det må vi leve med.

- Med alt det atomvåpenet vi har sies det at vi kan utrydde alt liv på jorden opptil flere ganger…

- Det vil alltids bli igjen noen kakkerlakker. Det er hovmodig å si at vi kan utrydde alt liv. Når jeg setter min fot med størrelse 47 på jord vil det være flere levende vesener i form av mark, insekter og bakterier under den, enn det er mennesker på kloden.

- Kanskje rottene er de eneste som overlever?

- Et svartedauperspektiv. Selv etter en atomvinter er det mennesker som vil overleve.

- I Hiroshima mon amour forteller den franske kvinnen at hun ikke har særlig god moral, og han spør hva hun mener med det. - Jeg tror ikke på menneskenes moral, svarer hun. Gjør du?

- Det at jeg selv er oppegående og lever viser at menneskene har moral. Jeg var ganske hjelpesløs da jeg kom til verden. Det er en stor mengde kjærlighet som gjør at jeg fortsatt lever. Det er en svært høy moral i familielivet. Jeg tror moral finnes hos alle mennesker. Det er snakk om gradering. Noen stjeler, men dreper ikke. Jeg kunne ikke beveget meg utenfor døren om det ikke fantes moral. Det finnes alltid noe som appellerer til menneskenes moral. Det er derfor jeg kan vie mitt liv til å forsøke å forandre verden. Man kan ikke tvinge folk til å være moralske, folk må ville det selv.

- Hva var din første reaksjon etter atomprøvesprengningene på Tahiti?

- Jeg hadde ventet at det kom til å skje. Chirac ga ingen tegn til ikke å gjøre det. Vi hadde på forhånd planlagt hvordan vi skulle reagere. Det har vært et firesifret antall prøvesprengninger siden atombomben ble oppfunnet. Vi har vært en forholdsvis liten gruppe som har følt oss ganske alene i dette arbeidet. Denne prøvesprengningen viste seg å skape en sterk reaksjon blant folk. Chirac hadde ikke regnet med befolkningen som en slik sterk faktor. Reaksjonene har svidd skikkelige. Motstanden han har fått hos sitt eget folk har gitt ham bakoversveis. I tillegg har han ikke fått støtte fra de andre atommaktene som han kanskje hadde håpet. Alt dette gir meg håp - selv om selve sprengningen var et tilbakeskritt var den kanskje begynnelsen på slutten. Det har gitt oss håp og mot til å jobbe for en endelig slutt på prøvesprengningene.

- Et hvert demokrati behøver korreksjon i form av opprør fra befolkningen?

- Motsanden gjør at folk gir utrrykk for sine håp og frustrasjoner. Det gleder meg å se at folk samler seg i demonstrasjoner for noe som berører mere enn det å skulle kreve penger til å få det bedre selv. Folkefantasien blomstrer.

- Hvordan da?

- Folk maler seg i hvite i ansiktet og legger seg i hagen. Noen flyr i helikopter over regjeringsbygget i Frankrike og slipper ned mengder av kort, de får geiter til å spise beckerell, de heller ut rødvin, Bohinen boikotter fotballkamp. Dysterheten er byttet ut med engasjement og fantasi. Hovedutrykket for motstanden er boikott. Det er forbrukernes stemmerett, boikotten blir et internasjonalt språk i vår markedsorienterte tid.

Tiril Bryn

bt :Dag Hareide

Foto: NTB

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 14/09-95, kl. 14.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.