[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Monkey see, monkey do!

En Berkeley-forsker med en tam, talende gorilla vil til Afrika for å snakke med dyrene der. Han får følge og penger av en eksentrisk millionær og en kvinnelig vitenskapsperson. Diamanter er ett motiv.
FILM

SVERRE V. SAND

Denne eventyrkompotten har mange fine naturbilder, og, som sjangeren tilsier: et kobbel med hindre og halsoverhode-scener, som dels skyldes heltenes evne til å skjære gjennom, og dels manusforfatternes mangel av det samme. Som alltid, når amerikanere er i felten, så er det mye bra utstyr som demonstreres («You sure know how to pack!»), ødelegges og forlates. Congo har også en god del tilsiktet humor.

I 1995 kan det vel knapt tenkes en «glemt by» i svarteste Afrika, som ikke for lengst er nedrent av studenter og anti-turister? Tro igjen - dypt inni regnskogen ligger «the lost city of Zinj». «ZINJ?!?» Bare le. En av grunnene til at denne byen er glemt, er nemlig at den ligger oppunder en periodevis eruptiv vulkan. Dessuten er den bevoktet av den truede og svært eksotiske arten killer apes.

I filmens første scener blir en hel ekspedisjon drept av noe som senere beskrives for den påfølgende trupp som «something…gorilla-like». Det samme kan sies om flere av filmens biroller, som antagelig er castet (og lyssatt) med det mål for øye å fremheve likheter på tvers av rase, art og kjønn. Både den grådige laser-magnaten R.B. Travis og den eksentriske millionær Hermerker Homolka (rumener med radioteater-aksent) er egentlig bare ute etter en ting: diamanter. Derfor har casting-guden gitt dem gorilla-betonte ansikter, slik at publikum vet hvem som får på pungen til sist. På samme oversiktlige vis er det de grådigste og mest korrupte afrikanerne som har flest (adferds)trekk felles med gorillaene: uberegnelige, aggressive og uartige. De aggressive drapsapene er like typisk stygge, forvokste bavianer med dårlig make-up. Det går dem ille.

Universitetsapen Amy, derimot, er gullig og dannet: hun foretar selv den tilsvarende distinksjonen på apenes vegne. «Bad gorillas» konstaterer hun, etter å ha møtt den lokale rampen, og påpeker indirekte at dårlig oppførsel ikke nødvendigvis er den lokale skikk. Det er jo alltid betryggende, når man blir forulempet i utlandet, å høre at visse verdier tross alt er universelle. Hva kan vi lære av dette? At grådighet og ondskap forderver både mennesker og dyr? At ingen aper er født onde eller gode, men bare imiterer omgivelsene (jfr. Amys E.T.-avskjed, før hun trekker seg tilbake til sine egne i gamlelandet)? Amy er jo opplært av ressurssterke mennesker. Det er imidlertid de drapsavlede apene også. Kanskje de bare er aper? For å etterape bruksanvisningene i vaskesedlene: finn egne løsninger.

Congo
USA 1995
Regi: Frank Marshall

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 14/09-95, kl. 14.54 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.