![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Spørsmål om hvorvidt science fiction i dag kan beskrive utopier, og om den kan være politisk korrekt dominerte verdenskongressen Intersection i Glasgow.
Den som besøkte det 53. verdensstevnet for science fiction i Glasgow, fikk slått fast at eksistensen til entusiasten med grønn anorakk, briller fra sosialetaten og uten 'girl-friend' såvisst er en innbitt myte, men er lite troverdig i dag. På Scottish Exhibition and Congress Center i Glasgow befant det seg folk fra alle yrkesgrupper og med forskjellige sosiale behov. Kvinner var det denne gangen iøynefallende like mange av som menn. Hvis det var en viss tendens til uniformitet, så lå ikke den i å vise frem anorakken sin. Målet var å trumfe med fantasifulle motiver på T-skjortene.
Den reserverte holdningen til science fiction som et kulturelt fenomen i Storbritannia, har sine historiske røtter. Samfunnet demonstrerer forakt for science fiction-menigheten på samme måten som det ekskluderer vitenskapsfolk. - Dette er et helbritisk fenomen, sier Jan Vincent-Rudzki, utgiveren av TV-magasinet TV Zone. Han tilskriver denne holdningen den udødelige Luddismen som fortsatt hersker i kongeriket. På denne måten skiller den britiske holdningen til science fiction seg sterkt fra den som hersker i Nord-Amerika eller Japan. Luddisme har sin historiske opprinnelse i den luddistiske bevegelsen fra 1811 til 1816, oppkalt etter den sagnomsuste Ned Ludd eller King Ludd. I denne perioden gjorde grupper av arbeidere oppstyr ved å ødelegge tekstilmaskinene - som de gjorde ansvarlig for den høye arbeidsledigheten og de lave lønnene. Disse reaksjonene var denne gangen et første skritt til en proletarisk bevissthet. Utrolig nok har denne handlemåten konstituert seg som en ubevisst vegring for teknologisk fremskritt. Dermed viser det britiske samfunnet på science fiction-feltet i dag en kulturell bevissthet som ennå ikke har passert den industrielle revolusjonen.
Organisatoren og styreformann for årets Worldcon, Martin Easterbrook, er spesialist i computerteknikk, som kan sies å være et relativt utbredt yrke på science fiction-konvensjoner. Han erindrer fortsatt hvordan forskjellige lag i miljøet bekjempet hverandre frem til 70-årene. Forandringen kom med inntoget av Star Trek-entusiastene. Litteraturbegeistrede fans, som var overveiende mannlige, reagerte med hovenhet, husker Easterbrook. Det skulle forandre seg da litteratene fant ut at Star Trek-entusiastene tilhørte nesten utelukkende det motsatte kjønn. Fra da av ble møtene lagt sammen, og film fant sin anerkjente plass i science fiction-miljøet.
Navnet på dette årets stevne, Intersection, var velfortjent. Verdensmøtet var det første etter Berlinmurens fall. Dette ble gjenspeilt i en del paneler som diskuterte utviklingen av sjangeren med henblikk på den forandrede situasjonen. Spesielt interessant virket diskusjonen rundt fenomenet «Utopia» i science fiction-litteraturen. Diskusjonspanelets representanter ga seg i kast med spørsmålet: Er det mulig å skrive utopi i dag? Forfatteren Brian Aldiss, en av de store forsvarer for de utopiske ideenes verdi, måtte medgi at det er blitt vanskeligere å skrive om et statisk perfekt samfunn. Historikeren Edward James beklaget at det 20. århundrets science fiction ikke har spilt den store rollen som utopiens verksted. På slutten av plenumstimen oppsto det krangel mellom panelmedlemmer og publikum om hva som fortjent kan betegnes som utopisk science fiction.
I en diskusjon om den fantastiske litteraturens behandling av realiteten ble det slått fast at politisk korrekthet er dødsstøtet for science fiction. Denne sjangeren, mente forfatteren Geoff Ryman, har alltid vært antipolitisk. Samuel R. Delany, Intersections æresgjest, belyste vanskeligheten med å skrive en protestroman. - Bare leserens holdning til bokens innhold kan være opposisjonell, ikke selve romanen, sa han.
Foruten den intellektuelle debatten rundt vårt århundrets mest utbredte kulturelle fenomen, var et av hovedpoengene med Intersection muligheten for å utforske krysningspunktene sosialt. Det var utvilsomt en stor fordel at verdensstevnet var lagt til Storbritannia og ikke fant sted i USA, som organiserer de fleste verdensstevner. Ved siden av de vesteuropeiske land var østeuropeiske stater godt representert, særlig fra Poland, Russland og Romania strømmet entusiastene til. Til og med før murens fall hadde den østeuropeiske science fiction-menighet klart å organisere europeiske stevner i sine land, selv om noen måtte avlyses på kort varsel, på grunn av politiske komplikasjoner. Forhåpentligvis vil det i fremtiden være flere østeuropeiske byer som tilbyr et verdensmøte for science fiction fans.
FORDOMMER: Dette bildet gir et feil inntrykk av Intersection...
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]