Kafka møter Bjørneboe

Olaf Havnes kan fort bli en av de viktigste fortellerne i Norge; han har høy utgivelsesfrekvens, høyt kvalitetsnivå, originalitet og denne gangen klarer han å tilføre den ellers så slitne krimgenren noe helt eget.

Du skal herske er en ekstraordinær bok, og ikke enkel å beskrive. Handlingen er i utgangspunktet lagt til den utslitte Steinbyen, samtidig beveger boken seg på en rekke tids- og stedsplan, innfører stadig nye karakterer - som alle spiller en viktig rolle - og disse karakterene har en tendens til å inneha flere navn.

Den samlende faktoren er en avdød operasangerinne, Deborah Haam, som de forskjellige menneskene på hvert sitt vis har tilknytning til. Bokens hovedperson er den unge politimannnen Feger, han ble født den dagen Haam ble drept, og hvert år på hans fødselsdag forsvinner det en ny kvinne som likner på Haam.

Feger må nøste opp historien til Haam for å finne ut av forsvinningene, en historie som går inn i Europas ondskap de siste femti årene. Haam har en fortid i Den delte byen, i et land hvor «pyjamasmennene» for femti år siden ble internert i «Leirene». Steinbyen er skrekkvisjonen på hvordan en norsk storby kan bli hvis det onde får kontrollen, og Feger er en mennesketype et slikt sted produserer, en person som ikke liker mennesker. Hans liv er å jobbe med de mest groteske sakene, han går helt inn i rollen uten å bry seg om omgivelsene og finner sammenhenger andre ikke ser.

Havnes bygger opp en uhyre komplisert fortelling, den er full av løse tråder og merkelig mystikk. Det er en farlig teknikk, det gir ofte inntrykk av tåkeprat og kamuflering av en ikke helt vellyket historie. Derfor er det så behagelig å merke at Havnes til en hver tid har kontroll, de utallige bisarre detaljene viser seg å ha en plass i puslespillet. Muligens drar han det noe langt til tider - det kan bli vel mye referanser til diverse religiøse og mytiske elementer - men han lar historien skinne gjennom slik at leseren ikke blir helt forvirret.

Du skal herske har en kraftig uttrykksmåte, det er mange voldsscener, som er temmelig grafisk beskrevet og understreker den mørke stemningen som aldri slipper taket. For det er ikke få mennesker som har en eller annen tilknytning til Deborah Haams død, og disse menneskene bruker alle midler for å gi etterforskningen et resultat som gagner dem.

Boken ga meg nok en overraskelse etter rundt 140 sider - hundre sider før boken er ferdig - for da kom oppklaringen av mysteriet rundt Haam, fulgt av en epilog, boken er nemlig delt i romaner. I del to møter vi igjen politimannen Feger, nå noen år etter Haam saken. Her er det et langt mindre persongalleri, men med vel så mye galskap som i første del. En del av beskrivelsene her er virkelig grusomme, hvor det er en fullstendig fremmedgjort ung mann - «den merkede» - som står for det verste. Han er den typen forskrudd menneske som tror han har den misjonen å redde andre fra å bli besudlet - koste hva det koste vil.

Andre del er kraftig, men når ikke opp mot det nivået første del viser, samtidig kan jeg ikke annet enn å bøye meg i støvet for en forfatter med så mye guts som Havnes. Ikke nok med at han skaper en bok helt eget uttrykk, han bryter med vedtatte romankonvensjoner og han viser hvordan krimgenren kan fornyes.

Du skal herske er Kafka møter Bjørneboes Bestialitetens historie.

Havens er ikke lenger ung og lovende, med denne boken har han virkelig etablert seg som en forteller på eliteserienivå.

Olaf Havnes: Du skal herske Aschehoug 1995 Anmeldt av Morten Abrahamsen

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 14/09-95, kl. 14.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.