![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Wenche Mühleisen har insistert på sin frihet. De friheter hun har tatt seg, har hennes medsøstre såvidt turt å rødvinssnakke om. Resultatet er hverken desillusjonert eller dogmatisk.
- Hvor viktig vil du si at de nære familiebånd er for barn?
- De kan ikke overvurderes.
- Du har kommet på bedre tanker?
- Jeg er stolt av det eksperimentet jeg var en del av. Vi lærte mye. Lærte at barn trenger sine foreldre. Og jeg stiller store spørsmålstegn ved et samfunn som aksepterer at barn lever et liv nesten uten foreldrekontakt. Vi lærte noe annet i kunstnerkollektivet også: At nærhet til voksne som sådan er basalt for barn. Denne dyrkingen av barndommen som et slags isolat…
- Du skrev at Strindbergs Faderen handler om mannsundertrykking, ikke sant?
- Vel og bra. Det har jeg ingen problemer med. For det å betvile at en kvinne har maktbegjær, og kan undertrykke, ja, ta livet av sin mann, er å frata henne selve menneskeligheten.
- Aung San su Chi sa i en fjernsynstale til Beijing-konferansen at verden trenger flere kvinnelige ledere for å bli mer human. Hva synes du om en slik uttalelse?
- Jeg finner den svært betenkelig, faktisk. Hvordan vil hun da forklare Margareth Tatcher? Blir hun å regne som en «ikke kvinne»? For meg starter det feministiske engasjementet i at jeg ikke aksepterer stereotypiene.
- Hvordan vil du bestemme feminine og maskuline verdier?
- Det vil jeg overhodet ikke! Du får tilgi meg, men her vil jeg ty til en klisjé: Slike kategorier vil jeg kalle kjønnsfundamentalisme.
- Hvorfor det?
- Enhver som har sett en kvinne mishandle sitt barn, eller sett en mann ha den dypeste omsorg for en baby, forstår at slike kategorier rett og slett ikke passer på livet.
- Men kan man da ikke si at mannen bruker sin feminine side?
- Nei. Dette er en primitiv tankegang, som har utviklet seg blant annet innenfor new-age miljøene. Man snakker for eksempel om det ur-kvinnelige. Men hvordan kan vi bestemme så sikkert hva dette representerer? Vi fortolker historien på leting etter det vi selv søker.
- Men bestemmelser av feminine og maskuline verdier kan vel også sees på som en kamp mot kaos, en kamp for et språk, en klarhet?
- Et forståelig behov. Men jeg vil motsette meg en konstruert enkelhet som i praksis kan begrense oss.
- Kan vi se bort fra at de biologiske forutsetningene styrer oss?
- Min erfaring gjør meg ganske sikkert mere lik deg, enn en muslimsk kvinne i Afghanistan.
- Er det kun er erfaringen som konstituerer oss som mennesker?
- Jeg er svært opptatt av kropp. Tenkning og erfaring skjer faktisk i kroppen. Vi kvinner føder barn og er menstruerende, - en genuin kvinnelig erfaring, som jeg ikke vil frata sin realitet. For meg var det å føde en fantastisk opplevelse. Jeg kunne tenke meg å gjøre det hele tiden! Men det er all grunn til å betvile at min fødselserfaring kan generaliseres.
- Ny innsikt innenfor gen- og bioteknologi peker i retning av bestemte kjønnsforskjeller. Ignorer du denne kunnskapen?
- Mange bruker disse innsiktene i et siste fortvilet forsøk på å beholde determinismen. Vi er liksom programmerte, nesten som datamaskiner. Men den danske biologen Jesper Hoffmeyer mener at cellene våre kommuniserer. Og at cellene faktisk utvikler seg gjennom denne kommunikasjonen.
- Mener han også at vår psyke påvirker biologien?
- Ja! Og jeg tror altså at vi kan snakke til kroppen, så og si. Styre den. Gjennom ord, for eksempel. Den er mottagelig for beskjeder, ikke sant?
Wenche Mühleisen sier vi ikke kan se på oss selv som underlagt vår kjønnslige skapelse. Hun ser store farer ved å gjøre knefall for genetikken. Det kan synes som et paradoks at en så kroppsbevisst og kroppserfaren person som Mühleisen legger vekt på kjønnenes likhet. En slik holdning kan tolkes politisk, men i hennes tilfelle synes først og fremst erfaringen å ligge til grunn. Hun mener faktisk at vår identitet ikke er betinget av kjønn. Vi står heller i fare for å øve vold mot vår natur hvis vi blir «kjønnsdogmatikere».
- I et dokumentarprogram på TV2 påstår amerikanske forskere at det er hormonene som styrer oss. De mener blant annet at gutters mer aggressive adferd direkte kan forklares utfra hankjønnets høye konsentrasjon av testosteron…
- Innser du ikke hvor reduksjonistisk det er å kategorisere den såkalte naturen på en slik måte?
- Reduksjonistisk?
- Jeg betrakter det som rent hovmod å hevde at man vet hvordan vår «natur» er. Hvordan kan man for eksempel løsrive menneskets natur fra vår evne til å skape mening? Hvordan kan man innbille seg at det er mulig å snakke vitenskapelig, objektivt sant om en så fantastisk organisme?
- Du tror det er mulig å heve seg over de naturgitte lovmessigheter?
- For å kunne operere med lovmessigheter må man faktisk vite hvordan menneskets natur fungerer. Men det er det ingen som vet med sikkerhet. Det er på tide å tilskrive vår natur større intelligens, bedre kommunikative evner.
- Hvorfor er du så opptatt av å relativisere dette?
- Det er min ydmykhet, for farsken!
- Tror du kommunikasjon mellom menn og kvinner ville gått bedre hvis mer av den foregikk på Internett?
- Hvabehager?
- Den nye teknologien gir oss jo mulighet til å kommunisere som «interkjønn», gjennom dekknavn, fiktivitet - Er ikke det spennende?
- Både og. Det fysiske møtet kan ikke og må ikke erstattes. Men samtidig ser jeg det fantastiske i det løsrevne språket. Boken, ikke sant? Det er jo ikke nytt.
- Jo, for nå kan du snakke med boken, eller et «hemmelig» menneske i en annen verdensdel!
- Jeg synes Wittgenstein hadde noen veldig frigjørende innsikter om språkspillets mekanismer. Og kjønn kan også betraktes som et språkspill. Og det er klart at en kommunikasjon uten kjønn, hudfarge, etnisitet - kan blir veldig konstruktiv fordi mange av fordommene er fjernet. Derfor kan det bli et frigjørende spill…
- Du skal ha en fjerdeklasse i gymnastikk. Guttene damper av uforløst aggresjon, jentene koseprater i et hjørne. Hva gjør du?
- Jeg tror ikke på å bortsosialisere slossingen blant guttene eller frata jentene den sosiale klistermekanismen de besitter. Pedagogiske systemer som fratar hver enkelt muligheten til å bale med sin egen kjønnsidentitet - er jeg meget skeptisk til.
- Hva blir ditt opplegg for gymtimen?
- La meg svare slik: i puberteten skjer det noe merkelig. Plutselig blir jentene mye mindre interesserte og flinke i data og matematikk. Men det viser seg at hvis jentene får være i rene jenteklasser, så utviser de en helt annen interesse og lærevillighet.
- Tilbake til kjønnsbestemte klasser i grunnskolen?
- Hvorfor ikke? Vi begår en stor feil hvis vi under en eller annen fane unnlater å gjøre det som er best for barna.
- Vestlige feminister har i flere å kjempet for at det skal bygges abortklinikker i U-land. Dette initiativet vil ganske sikkert blir videreført under Beijing-konferansen, -uproblematisk?
- Nei. Dette synes jeg er veldig, veldig vanskelig. Her er jeg, en hvit middelklassekvinne som driver å leker meg i Norge - med mitt elegante roteliv… Nei, dette er forferdelig problematisk.
- Hvorfor?
- Det er et forferdelig maktovergrep mot kvinner både å regulere og utnytte deres reproduktive evner. Men jeg er i alvorlig tvil om det er riktig å sette opp slike klinikker først, - i en fullstendig annerledes kultur,. Jeg betviler også hvor lurt det er av oss vestlige kvinner å komme ditned og skrike ut om at vi har rett til vår egen kropp.
BT:
WENCHE MÜHLEISEN: Den beryktede feministen, performance-artisten og provokatøren fremstår i sitt 42 år som sannhetssøkende, ærlig og klarsynt. Foto: Pål Mathiesen
«Tenkning og erfaring skjer faktisk i kroppen.»
«vi kan snakke til kroppen»
«- Kommunikasjon mellom menn og kvinner på Internett?
- Hvabehager? »
(Box:)
I forbindelse med den pågående kvinnekonferans i Beijing stiller Morgenbladet i denne intervjuserien spørsmål om hvorvidt norske kvinner i 1995 har noen nye tanker i forhold til vestlig feminisme? Vil konferansen bety et vendepunkt i forhold til den mer konfliktorienterte feminismen?
LOGO
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]