[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Heller-enn-atombombe-klær

Atomsoppen skulle egentlig ha vært Geir Moen, idrettsmann, ifølge Dagbladet, but they made a better choice, for å si det på det nye, norske folkemålet.
SPOTTMARKED

SIMEN MIDGAARD

Hvis de har gjort et bedre valg enn denne atomsprengningen med Eifelltårnet i teksten, må komparativformen i det minste indikere at en atomeksplosjon er bra.

Tegnenes betydning kan isåfall strekkes til å indikere virilitet, som visstnok skal oppstå av klær, ved at klær skaper folk. En tiger på tanken, en atombombe i buksen. Men hva er det egentlig som er bedre enn det, som virilitetssymbol?

Overkill

At budskapet er at man heller skal kle seg opp i firmaets siste kolleksjon enn å fyre av en kjernefysisk ladning synes å være et overkill-budskap i markedsføringen av plagg. Slik sett har atomskyen assosiativ relevanse. Slik farer budskaps-tigeren opp, men ned som en skinnfell, bare på grunn av denne forfengelighet i retning av politisk gangbarhet. Det blir for opplagt, og dessuten blir ikke franskmenn mer samarbeidsvillige av å bli tiltalt på engelsk. Med en ørliten porsjon større årvåkenhet i forbindelse med slike detaljer kunne reklameplakaten våget seg opp til troverdighet.

En fransk tekst hadde ridd på overraskelsesmomentet overfor massene. Folk flest kan ikke språket, og ville følt den fremmede makten som påtrengende, som etter en invasjon, der man står opp til fremmede slagord på husveggene, og røksoppen til frokost. Det blir noe glatt, selvgodt kult og pop-aktig over engelsk undertittel. Det virker kun som et budskap rettet innover, i anglofiserte ungdomsgrupper, ikke mot den egentlige adressaten. En selvforherligelse, uten forsøk på reell videreførelse av et krav.

Som en regnskypolitisk kvasiretorikk

Atomsoppen ser dessuten ut som en regnsky, grå som den er og blottet for antydning til ild. Det uttørkede landskapet nedenunder er nettopp det, tørket ut, ikke brent til glass. Hvilket igjen bidrar til fremmedgjørelsen i forhold til hva en kjernefysisk brann egentlig er, mer enn å være blikkfang til bruk i en hvilken som helst reklamekampanje. Man har altså brukt bomben, spedd den opp med politisk kvasiretorikk rettet mot dennes egentlige bruk, og på toppen av det hele kamuflert et budskap om at vi vet hva som er best, under en påtatt oppfordring til en fremmed stat. Diplomati? Ville de bli fornærmet hvis man møter opp i klær av Henry Choice i den franske ambassaden?

Tegnenes betydning med å dresse seg opp i heller-enn-atombombe-klær er også litt uklar, hvis man ikke tilfeldigvis er fransk president, med mulighet til å gjennomgå valgets kvaler i så henseende. Og så skal man sannelig vite at dette er bare reklame. Etter å ha studert plakaten i noen dager på vei til byen, og slik fått et visst forhold til veggen den var hengt opp på, som et sted for en slags dvask provokasjon, erstattes ildskyen av Rimis marinerte kylling, i delikat kolør.

BT:

HENRY CHOICE: Tegnenes betydning kan strekkes til å indikere virilitet - en atombombe i buksen.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 07/09-95, kl. 23.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.