[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Bøkenes makt

DIGITALT

ESPEN AARSETH

Det er noe eget ved bøker. Deres fysiske form tiltrekker oss, de gir oss status og aktelse, selv om vi ikke leser dem. Det å ha mange bøker er et viktig tegn på intellektuell rikdom. Noen av de største og dermed fineste bokverkene er leksika. Et leksikon skal helst være tungt og i mange bind, jo flere dess bedre. Store Norske (merk navnet!) er derfor det ypperste av leksika her i landet, akkurat som Encyclopædia Britannica er det i den engelsk-språklige del av verden, og vel så det.

Gjennom jobben fikk jeg nylig tilgang til Encyclopædia Britannica. Nå kan jeg når som helst slå opp i det prestisjetunge verket, og høste lærdom fra et 227 år gammelt kunnskapstre. Allikevel føles det ikke som noe spesielt, og det imponerer ingen besøkende med sin tyngde og gullskrift. Min versjon av verket heter nemlig Britannica Online, og er tilgjengelig (på lisens) over Internettet, via den VerdensVide Veven, også kjent som World Wide Web.

Med en rask og enkel søkemekanisme, en velrennomert artikkel-base, og en ikke altfor plagsom bruk av grafiske elementer, kan det se ut som Britannica Online må være alle nett-brukeres drøm. Allikevel ble jeg skuffet.

Så kan man kalle meg en bokfetisjist, en som foretrekker lær og innbinding, men det er faktisk ikke tilfelle. Klærne var der, men hvor var keiseren? Eller for å de-metaforisere: Det er først når en kan søke fritt og direkte i en tekst at manglene kommer til syne. Et leksikon vil vanligvis distrahere oss med sitt vell av annen informasjon, tilfeldige stikkord som sporer oss av fra det vi var på jakt etter, og som lar oss sitte igjen med en følelse av at vi har lært noe, selv om vi forlengst har glemt hva vi opprinnelig søkte. Vi drukner, lykkelige.

I en digital kunnskapsbase, derimot, gjelder ikke tilfeldighetenes sjarm på samme måte. Dersom et ord ikke finnes, og søket gir null treff, så kan vi bare gi opp å lete videre under et annet artikkeloppslag. Fortryllelsen er brutt. End of line.

Selv ikke Encyclopædia Britannica kan inneholde alt. Men når du ser den i hyllen, ser du hva den har. På skjermen ser du derimot hva den mangler. Selv slo jeg opp, etter å ha sett filmen av samme navn, på den engelske malerinnen Carrington, - «Ikke en byte".

Neivel, hun var kanskje ikke videre kjent, men er det ikke derfor vi har leksika? Litt irritert klikket jeg meg ut av Britannica og over til Internet Search, en av flere søkemuligheter som gjelder for hele VVV. Carrington? Joda, frem kom en artikkel og anmeldelse av filmen, og ihvertfall et par setninger som lot meg forstå litt om hvem dette mennesket har vært. 1-0 til den frie delen av nettet!

Kunnskapsjungelen er i forandring. Før var trykte bøker et sikkert tegn på kunnskap; nå er de et sikkert tegn på gammel kunnskap. Alternativet er Internettet, hvor selv Encyclopædia Britannica forsvinner i mengden. I romanen Time Out of Joint av Philip Dick (en forfatter som utrolig nok heller ikke er nevnt i Britannica) opplever hovedpersonen at hans falske verden begynner å rakne. Ting forsvinner, f. eks. en aviskiosk, og alt som ligger igjen er en liten lapp med ordet «aviskiosk». «Britannica Online» minner litt om en sånn lapp.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 07/09-95, kl. 23.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.