[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Noter

RIKSKONSERTENE er nok den konsertarrangøren her i landet vårt som gjør mest og får minst oppmerksomhet for det. «Målet vårt er levende musikk for alle», bekrefter direktør Einar Solbu og konsertsjef Sven Henning, og understreker at konsertsesongen denne gangen vil bli preget av svenske utøvere og svensk-norsk musikksamarbeid. Der borte har de jo Svenska Rikskonserter. Musikerne derfra vil møte norske kolleger i spennende og uventet samspill, de vil spille rock og folkemusikk, de vil - bokstavelig talt - dekke spennet fra Mozart til Zappa, i følge de to sjefene som kjekt legger til: «Vi favner det meste».

DET BETYR OGSÅ ACCORDEON, og her er Geir Draugsvoll ikke mindre enn årets debutant, en størrelse i internasjonale accordeon-kretser, en virtuos på sitt interument og det med stadig musikk fra vårt eget århundre på repertoaret. Draugsvoll er født i 1967 på Voss og du treffer ham og «bæljen» hans overalt i landet mesteparten av september.

VINNEREN av Dronning Sonjas internasjonale musikkonkurranse heter Akie Amou, er sopran fra Japan og skal turnere for Rikskonsertene i hele landet ultimo oktober med Einar Steen-Nøkleberg ved klaveret.

SELVESTE ENSEMBLE INTERCONTEMPORAIN med dirigenten David Robertson inngår i Ultima-festivalen for Rikskonsertenes regning, men skal altså også ut på tur til andre deler av landet vårt enn Oslo. Hva repertoar angår har det franske ensemblet mer enn 1300 verker å tilby, så musikksjefene må sannelig hatt et luksusproblem i valg av verk ved denne anledningen.

SLAGVERKENSEMBLET Kroumata bygger bro mellom blåhårete trofaste filharmoni-fruer og rødhårete rockere, noe det blide Sørlandet nok vil oppdage når ensemblet skal turnere der i oktober. Olav Anton Thommessen har skrevet et verk til Kroumata som skal uroppføres i forbindelse med Ultima-festivalen før det stikker avgårde på turné.

SVENSKE RADIOKÖREN synger blant annet Palestrina, Mahler og Gubaidulina over hele landet i oktober, mens de herlige musikerne i Fläskkvartetten, til tross for at de profilerer seg som et rockeband, like fort og gjerne spiller musikken i ingenmannslandet mot den seriøse samtidsmusikken. Stilblanding er kjennetegnet, og en cello kan fort høres ut som en elektrisk gitar når Fläskkvartetten opptrer.

ROLF LISLEVANDS lutt og teorbe passer best i små intime lokaler, skriver Rikskonsertene, mens de feilstaver «Vizée» når de mener Robert de Visée, en fremtredende komponist i enhver sammenheng. Rikskonsertene mener dessuten av siden lydnivået er så lavt, så krever musikken konsentrert lytting og kunnskaper om kunst og historie er ikke irrelevante, jaja, jeg selv synes det burde være mer enn tilstrekkelig å spille luttmusikken for folk, i stedet for å gå omveier i musikkommunikasjonen slik Rikskonsertene legger opp til…

Mer om Rikskonsertene og programtilbudene deres følger, for de har virkelig mye å tilby.

-min.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 07/09-95, kl. 23.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.