![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
«HŠr visas et mŠsterverk» skrev Aftonbladet da Tony Ourslers installasjon Hysterical ble vist på Galleri Rum i Malmø. Galleri c/o presenterer verket før det går videre til Lisson Gallery i London.
Videomaskinen, ledningene, videokanonen i lommeformat, stativene og dukken [[Eth]] alt er synlig i samme blikk, men dukken tiltrekker seg oppmerksomheten. Måten projeksjonen treffer dukkehodets kurver, får det til å se ut som en marsboer med store skråstilte øyne på et hode som bare er ansikt. Men det er et menneske, og det er en filledukke i hysterisk anfall. Med svært enkle virkemidler har Oursler skapt noe som ikke bare skaper en syntese mellom skulptur og video, men også overskrider våre tilvante skiller mellom levende og dødt.
Likevel er det noe sosionomaktig over tolkningene som hittil har fremkommet (se boks) [[Eth]] Hysterical hjelper oss liksom til å slikke sårene etter en hjerteskjærende session med eyewitness news. Når man sitter i kjellermørket på c/o og ser på Hysterical, begynner man å «hallusinere» på grunn av de ujevne lysforholdene, og det virker til tider som om dukken er på vei ned trappen fra det tomme, lyse gallerilokalet ovenfor. Men hvem er dette mennesket, hva gjør hun her og hvorfor oppfører hun seg slik hun gjør? Er hun galleristen uten utstilling, eller overmettet av det overskridende «white space» ovenfor? Er det galleridriftens uforløste libidinale motivasjoner som gir seg utslag, eller hva annet betinger det hysteriske anfallet? Den formale åpenheten som setter i sving usikkerhetene mellom innlevelse og likegyldighet, animasjon og TV-lidelse, er den samme som fortryller galleriet med sin følelsesmessige patos. Det er snarere en svakhet enn en styrke. Jeg etterlyser en helhetlig realisme. Oursler er på en måte Frank Stella halvveis til Honore de Balzac.
Det er nesten så bra det kan bli. Et must!
Ustillingen på Galleri c/o varer til 26. september.
BT:
HYSTERICAL: Ikke bare en syntese mellom skulptur og video, men en overskridelse av våre tilvante skiller mellom levende og dødt. Foto: May-Irene Aasen.
Boks:
Ingamaj Beck i Aftonbladet:
«Oursler skaper en kunstnerisk erfaring som utgår fra infantile minner [[Eth]] projeksjoner av menneskelige følelser og hendelser på døde ting, på leker [[Eth]] og løfter den opp på et voksent, mediebevisst og samfunnsmessig plan: dokken pendler mellom livløs projeksjonsduk og levende dokumentasjon av menneskelige lidelser (tusentalls ganger opplevd foran TV«en, og til og med i storbyens menneskemengder), mens den som opplever slynges inn i sin egen hjelpeløshet, alternativt sin egen vane av aldri å engasjere seg i «den andre». Tony Ourslers mesterskap består i at han bryter normalitetens murer og betrakterens passive voyeurisme. Tittingen går umerkelig fra å være amoralsk nytelse til å bli uutholdelig…»
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]