[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Virvar av jordformer

Alt som kombineres risikerer, som kjent, å bli mer enn hverandre og summen av sine enkelte deler. Når to kunstnere presenteres parallellt, slik den islandske maleren Gudjon Bjarnason og keramikeren Ragnhild Winsvold settes sammen i Drammen Kunstforening, er man vitne til et eksempel på en slik overveldende kombinasjon ‡ la pike + bilmerke.
AV SIMEN MIDGAARD

Bjarnason spesialiserer seg på abstrakt landskap i brunt, rødt og jordfarver, der ingen himmel skimtes og de organiske formene bare tidvis brytes opp av diskrete korskonstruksjoner eller sirkulære former i skarpe farver, mens keramikeren Winsvold synes å konsentrere seg om en Mykene-inspirert feminin «prehistorisk» symbolikk. Denne kombinasjonen gir et landskap som henger rundt på veggene, mens figurene - halvt abstrakte modergudinner og danserinner med spydhoder - omkranser tre store, keramiske egg pakket inn i runde glassbord.

Språkløs natur

Bjarnasons landskaper minner umiddelbart om landskapenes rene overflater, deres uendelige, asymmetriske og tilfeldig varierte mønstre der man ser rett ned på jorden, - et landskap uten perspektiv eller horisont i tradisjonell forstand. Den totalt tilfeldige karakter, kaos, forut for konseptualiseringen, geometrien, synes å være hovedobjektet for disse arbeidene. Innenfor denne rammen settes tegnet, og ledsages av maleriets tittel. I denne tredelte spenningsstrukturen opptrer ideen i det enkelte verk. Spør ikke hvor den kom fra i det enkelte tilfelle, som når ett bilde gis tittelen Philosophical fragments og et annet From Sickness into Laugther, og hvordan disse temaer skal kunne formidles som landskap, siden dette landskapsmotivet nå engang synes å være det viktigste i henhold til utstillingens katalog.

Det sentrale «landskapet» er overgangen, den helt tynne hinnen, mellom udefinert sinnsinnhold og ideen som brått stiger ut av dette tilsynelatende grenseløse potensiale i virvaret av jordformer. Det rene grensepunktet mellom disse er også overgangen mellom begrepet og inntrykksstormen av udefinert, språkløs natur, eller det rene landskap. Bjarnarson er ute etter å formidle et meget bredt spekter av fenomener og situasjoner ved å eksponere dem i dette grenselandet, fra titler som Disaster Writing, Beyond Pleasure og Chaotic Rage til Opposing Bodies og Suspended Judgement. Hvordan disse lar seg differensiere gjennom malerens metode må det vitterlig være opp til den enkelte å avgjøre, men metodikken i fremstillingen er i alle fall klar.

Kjønnstypiske keramikkfigurer

Winsvolds keramikkfigurer blir som kontrast til kaos ganske kjønnstypiske. Egget, disse runde formene som arkeologen Gimbutas pekte på i meget forhistoriske kvinnefigurer og insisterte på som bevis for en gudinnekultus forut for den maskuliniserte historiske tidsalder, synes å gjenspeile seg grasiøst i skikkelsene til keramikeren. Primitivismen i gudinneteorien gjorde dog at slike slemme, maskuline symboler som dobbeltøksen måtte fortolkes som spesifikt kvinnelige organer - eggstokker - men denne lett enfoldige angst for det harde synes Winsvolds figurer å smyge seg ut av. Våpenets stringens er der, og gir det hele en spenst som gjør det meget kraftfullt og subtilt, som klar kontrast til Bjarnarsons kaos. Kombinasjonen av de to er med andre ord ikke så dum, når man som anmelder tvinges til å ta hensyn til også en sammensetning av to kunstnere som uttrykk i seg selv. Det eneste negative jeg måtte ha å si om utstillingen er at maleriene er pakket godt inn under skikkelig reflekterende glass, slik at man, for å lage en bløt vits, ser seg selv gjenspeilet i kunstverket, noe som rett og slett gjør bildene litt vanskelige å betrakte. Slike filleting er høyst vesentlige i forhold til det å gi tilskueren mulighet til å ta bildene innover seg, noe som knapt veies opp av en gildt illustrert katalog.

Utstillingen i Drammen kunstforening varer til 10. september

BT1:

GUDJON BJARNASON: Kaos forut for konseptualiseringen, geometrien, synes å være hovedobjektet for disse arbeidene.

BT2:

RAGNHILD WINSVOLD: Våpenets stringens - en klar kontrast til Bjarnarsons kaos.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 07/09-95, kl. 23.55 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.