Debatt:

«Mausoleet for modernistisk kunst»

En nylig debatt på Museet for Samtidskunst dreide seg om hvordan museet kunne være representativt og hvilke perspektiv som styrte innkjøpene.

AV TONE HANSEN OG ANDERS EIEBAKKE

Styrevedtaket om endring av innkjøpskomiteens sammensetning i mars er bakgrunn for debatten rundt Samtidsmuseet. Den eksterne representanten Erik Mørstad ble erstattet med musŽets egen førstekonservator Steinar Gjessing. Fordi flertallet i komiteen derfor havnet hos musŽet, trakk de to kunstnerrepresentantene Hanne Nilsen og Kalle Grude seg.

Ettertiden kan avgjøre

MusŽet skal være representativt for norsk samtidskunst sier direktør Jan Brockmann og sjefskonservator Karin Hellandsjø, samtidig som de hevder at «representativt» ikke nødvendigvis medfører holdningsløshet. Hellandsjø påpekte at tyngdepunktet for samlingen ligger i enkeltverkene. Derimot mente Håkon Bleken at musŽet må kjøpe inn over et bredere spekter, slik at ettertiden heller kan avgjøre hva som er «representativt» eller ikke.

Direktør Bo Nilsson fra Rooseum (kunstmuseumet i Malmš) påpekte at diskusjonen ble vinklet som en forsvarstale fra musŽet. - Det er påtakelig at musŽet har en så passiv innkjøpsmodell - de burde ha en tydeligere politikk, sier Nilsson. Det finnes faktisk en verdiskala som kan måles, i forhold til de konkrete valgene som gjøres. Kuratoren må alltid være bevisst rollen sin i forhold til dette, sier han.

- Skal du lage en samling, må du tone flagg, sa billedkunstner Bård Breivik. Han påpekte at innkjøpsgrupper kunne sette sammen samlingen fra flere hold for å være mer representativ, og gjøre distriktene mer synlige.

Hans Hamid Rasmussen gikk så langt som å sette spørsmålstegn ved hvorvidt han i det hele tatt ønsket å være representert i samlingen, etter å ha påpekt gammelmodighet og lite utfordrende innkjøp.

Et sannferdig bilde

Ifølge Brockmann er han takknemlig for en kontinuerlig diskusjon: «En debatt som dette er en form for selvkritikk. Utgangspunktet for mine valg er å gi et mest mulig sannferdig bilde av samtiden, ut i fra posisjonen som statlig museum. Vi har utvidet gjenstandsspekteret i forhold til tidligere institusjoner, slik som video og installasjoner. Vi har et mangfold av posisjoner og bredden er vel så stor som om det var flere kunstnere representert».

Men mangfold er nødvendigvis ikke det samme som mange kunstnere. Ifølge Bleken kunne savnet av en del kunst skyldes vaklende innkjøpspolitikk.

Tidligere komitemedlem, Kalle Grude, som påpekte at MusŽet populært kalles «Mausoleet for modernistisk kunst» og vektla viktigheten av «å se og å tenke representativt i en fase hvor modernismen er slutt.»

Men det spørs om ikke Grudes innstilling bygger på en kritikk av den formalistiske del av modernismen.

Innkjøpsansvar?

Fra salen ble styrets overtakelse av flertallet i innkjøpskomiteen kommentert som maktarroganse.

Til tross for at Haugan hevdet at gode samlinger kjøpes inn enkeltpersoner, forfektet hun komitŽens nødvendighet. Nilsson derimot foreslo en amerikansk modell hvor musŽet bruker rådgivningsgrupper i stedet for en fast komite som gjør det lettere å skifte ut deltakerne ved konflikt.

Styreformann Bjelland avsluttet debatten ved å forklare styrets posisjon: «Dette er en prøveordning. Vi prøver å lære og lytte gjennom debatter som denne. Vi har blitt pålagt en strategisk plan i forhold til innkjøpsfilosofi og utstillingsfilosofi. Ledelsen har ansvaret for å gjennomføre dette. Vi forsøker å utarbeide en fast, skriftlig innkjøpsprosedyre. Dette er en prosess som kan bli en suksess».

Suksess eller ikke. Det gjenstår å se hvorvidt museet tar kritikken om svak profil alvorlig - og hvorvidt det er ønskelig, eller i det hele tatt mulig, å lage formelle prosedyrer for innkjøp.

BT:

JAN BROCKMANN: - Utgangspunktet for mine valg er å gi et mest mulig sannferdig bilde av samtiden.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]