Mennesket og landskapet

Enkelte bøker kan påberope seg å handle om alt. Paul Shepards Man in the landscape er et eksempel på en slik bok.

Pattedyret står opp av havet en eller annen gang, og fra denne oppstandelse på landjorden oppstår det etter hvert kultur. Hva flueøyet kunne ha gjort for kulturen forteller ikke Shepard noe om, for man har jo ingen empiri, og i sin fremstilling overdynger han leseren med såkalte facts.  finne linjen fra menneskets utsøkte øyestruktur til det han beskriver i kapitlet «Variasjoner over hat til naturen» blir den observante lesers oppgave, for i dette bombardement av teoribrokker fra religionshistorie, biologi, litteraturvitenskap og kulturhistorie generelt blir den samlende idé for hans fremstilling, utover nettopp å si absolutt alt om mennesket i landskapet, vanskelig å få øye på.

Man sier stadig at en fremstilling, om den skal være akademisk holdbar, ikke skal være tendensiøs. Den skal ikke legge være lidenskapelig tolkende med utgangspunkt i et bestemt perspektiv, det være seg marxistisk eller buddhistisk, mannefiendtlig eller anarkistisk mistroisk til makten. Samtidig blir en ren oppdynging av enkeltheter som kan konnoteres til et studieområde med på å rive hele objektet for fremstillingen i biter.

Alt som kan sies om menneskets forhold til et landskap vil utgjøre svære kapitler om biologisk selvopprettholdelse såvel som enda større kapitler om kulturhistorie, om hvordan man oppfattet landskapet med og uten måneskinn og ruiner, jaktmuligheter og avgrensning av fast eiendom. Dette er interessant materiale som forfatteren tar for seg under kapitler om haven, om drømmen om et jomfruelig landskap, om følelsen av sted overhodet. Renessanse, romantikk, aristokratiets uutslettelige tendens til parkmakeri, til å stringere den ville naturen over i pyntelige former, er eksempler på dette. Etter hvert får man bildet av forholdet mellom den ville natur og den minst like ville idé, hvordan mennesket er motstandsløst mot sine egne, fikse idealformer som naturen skyr, lik sirkler og rette linjer, og hvordan denne penhetstrang avspeiles i et samfunnsmessig statusspill.

Dette perspektivet er utvilsomt viktig i en overindustrialisert tid, der jakten på dette pene stadig griper om seg som massenes kvittering for fremgang, sosial og personlig suksess. Det som engang var monumenter over overklassens grenseløse ødselhet, over reell makt eller det suverene menneske, degenereres til strebernes etterligninger under lønnsslaveriet, og denne velstandsøkning som lar seg måle og registrere som propagandapoeng for politikere, truer med å gjøre naturen til skrot.

Naturfiendtlighet tar altså mange former, direkte i form av forestillingen om en jomfru som må undertvinges, indirekte i industrisamfunnets ekstreme glede over å lage dingser, som slett ikke ender opp som kostbare og fremdeles holdbare antikviteter. Dikotomien mellom mennesket og naturen ellers, mellom det idealiserende dyret og den store, fredelige syklusen som den verste typen ape ikke greier annet enn å kludre til og virke katastrofalt i forhold til, opprettholder imidlertid Shepard som basis for å forstå vårt forhold til naturen som «det andre». Samtidig insisterer han på at denne todelingen er motorveien til fordervelsen, men forsøker ikke å problematisere intellektets rolle i økologien, som annet enn naturens fundamentale fiende.

Er vi en del av naturen, eller ei? Er vårt analytiske verktøy den mest hinsidige ondskap sett fra naturens side, eller dens ypperste uttrykk i forsøket på å utvikle seg selv, eksempelvis gjennom genteknologi? Dette er spørsmål som lurer under hans fremstilling, og som ikke kommer helt frem, men gjennom bokens biologisk-kulturelle perspektiv føres denne kanskje uhyggelige problemstilling et stykke på vei.

Paul Shepard: Man in the landscape Texas A&M University Press Anmeldt av Simen Midgaard

BT: MANN I LANDSKAP: En bok som handler om alt.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 07/09-95, kl. 23.56 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.