Sprit-files

Spritsmugling og hjemmebrent fører mye dritt med seg, og her har ungdom fått i oppdrag å sette ord på det. Det gir en noe stereotyp samling hvor noen få hever seg over mengden.

Slik sett er tematikken på forhånd gitt; ungdommers syn på alkohol, da særlig i ulovlige former og med et negativt fortegn i forholdet til rusmidler. Bidragene som kom på trykk representerer store deler av Norge geografisk sett, og initiativet er flott; få ungdom til å skrive om noe som angår dem med gulroten at de kan komme på trykk. Samtidig er det et problem; 25 historier om et tema gjør at mange drukner i mengden.

De fleste av bidragene handler om hjemmebrent og/ eller spritsmugling, med temmelig veslevoksne helter som rydder opp i familieproblemer og synes det er skikkelig dumt at vennene drikker. Ofte gikk tankene mine mot <I>Beverly Hills 90210<I> helten Brandon som ordner og fikser som om han hadde større liverfaring enn noen av foreldrene som dukker opp. Det kan jo være en prisverdig holdning - det skal skytes inn at ingen av historiene var så livsfjerne som overnevnte tv-serie - og det er klart at bidragsyterene må holde seg til oppgaven.

De fleste historiene bygger rundt resultatene av overdrevent rusbruk, med velkjente resultater som: spying, ufrivillig sex, pumping, løgner (særlig overfor foreldre), fyllekjøring, gjerne i forbindelse med hjemmefester eller dans på lokalet. Av de mer voldsomme spin-off effektene rusen gir beskrives drukning, selvmord, fengsel, vold og voldtekt, ihjelfrossing og drap.

Novellene spenner fra et par sider til rundt femten, de som skiller seg ut er de som holder en god frihet overfor vedtatte skolestilnormer og som klarer å finne på noen overraskende vrier innenfor den rammen som er gitt.

Noen historier skilte seg ut, av ulike grunner. «Heimefesten» av Inger Moe beskriver det samme som mange av de andre, en hjemme-alene-fest, men synsvinkelen er gjennom husets syv år gamle lillebror som sniker seg ut av sitt rom og observerer festens gang. Han ser gjennom vinduet på storebror og hans venner, etterhvert begynner deres oppførsel å ligne mer og mer lillebrors jevnaldrende, tilslutt har storebror fått for mye innabords og braker ut for å spy. Syvåringen konkludrer med at han gleder seg til den dagen han kan drikke hjemmebrent.

Tittelhistorien «Da Perri la på røret» skiller seg ikke ut historiemessig, men Ståle Skutle Arneson viser en sikkerhet overfor språket forhåpentligvis ingen lærere klarer å drepe. Han skriver et muntlig språk som det er skikkelig driv i, og han har en original måte å legge trykk på visse ting: «For Perri hadde et helt J®VLIG temperament. Hvis noen tirra ham, kunne han virkelig G I LUFTA, jeg kjenner ingen som kunne eksplodere som han.»

Kvaliteten i samligen ligger i engasjementet, mye av det virker selvopplevd, og evnen til å skape et ungdommelig språk, rett og slett slik de prater seg i mellom, ikke den typen «ungdommelig språk» eldre forfattere bruker i sine bøker. En annen historie som er verd å fremheve er Øyvind Hausos «Yesterday», en beskrivelse av dagen derpå komplett med fylleangst og et visst behov for noe å drikke. Nok et eksempel på at det er de som vrir litt på utgangspunktet som kommer best ut av det.

<I>Da Perri la på røret<I> viser problemet med å invitere til en konkurranse hvor det gode og det onde på forhånd er gitt, det blir litt sterotypt, samlingen hadde nok tjent seg på å inkludere færre noveleller. Men det er mye talent her som det må være de respektive læreres plikt å følge opp, ikke hindre.

Dette er den perfekte boken for «Straightedge»-folk.

Diversen forfattere: Da Perri la på røret - og andre noveller Tiden 1995 Anmeldt av Morten Abrahamsen

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 07/09-95, kl. 23.56 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.