![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Papiret nådde Europa på 1100-tallet, tusen år etter at det var oppfunnet i Kina. Med oppfinnelsen av papirmaskinen for omtrent 200 år siden, ble papiret etterhvert en dagligvare som «alle» hadde råd til. Tekster kunne produseres i store opplag, og kulturer og skrift-offentligheter blomstret. Skjønnlitteratur, politikk og viten ble alminneliggjort.
I dag skiller mange mellom papir og dataskjerm: papiret er gammeldags, tungvindt, uegnet, mens datateknologien blir presentert som papirets rake motsetning: rask, fleksibel og effektiv. De ivrigste ser utviklingen ubønnhørlig på vei mot en gjennomdigitalisert verden, fra kommunikasjon ved hjelp av datamaskiner til en eksistens hvor selv hjernens aktiviteter er overført datamaskinen. (Husker de backup?) Men skillet mellom papir og skjerm er kunstig; det er et ideologisk produkt av begeistringen for høyteknologi. De funksjonelle egenskaper man tillegger papiret, kunne man like gjerne tillagt skjermen, og omvendt. Et par eksempler:
På syttitallet, da eventyrspillene (adventure games) ble en viktig dataspill-type, kom også en tilsvarende meget populær papir-genre, hvor spillerne må foreta valg for å løse et mysterium, finne en skatt e.l.
Den gamle kinesiske spådomsboken I Ching/Yijing er også på mange måter verdens første ekspertsystem. En tynn bok som Raymond Queneaus Cent Mille Milliards de Poe`mes kan med sin brette-teknikk frembringe flere sonetter enn du får plass til på en femti millioner gigabytes harddisk.
Det er interessant å studere hvordan f. eks. hypertekst-tilhengerne ser teknologien prefigurert i tidligere skriftformer: alt fra fotnoter og skribling i margen til allusjoner blir til tegn på det som skal komme. Samtidig blir Boken det store problemet: den er dyr, udemokratisk, isolert, autoritær, rigid. Alt det motsatte av det den pleide å være før datateknologien kom.
Men Bokens forsvarere blir ofte like patetiske. Umberto Ecos påstand om at det er mye mer praktisk å ta med en bok enn en datamaskin på en kamel i ørkenen, ser bort fra at et lite solcelle-panel og en harddisk med plass til tusen bøker sannsynligvis veier mye mindre enn de bøkene han har på nattbordet. Hører kanskje boken mer naturlig hjemme i ørkenen enn datamaskinen?
Medier etterligner hverandre. Avisene er blitt billedmedier og billedmediene er blitt aviser (Tekst-TV). Men det viktigste bindemiddelet i denne kjeden er papiret.
Gjenoppdagelsen av papiret kommer på et tidspunkt hvor mange spår papirets marginalisering og død. Men det er først nå vi kan begynne å forstå papirets mange overlevelsesstrategier, og dets vedvarende samfunnsmessige betydning.
Selvsagt gir dataskjermen muligheter som papiret ikke har. Men disse mulighetene er først og fremst en logisk videreutvikling og forlengelse av papirets egenskaper, frembrakt av de samme sosiale behovene som frembrakte papir. Digital revolusjon? Bare på papiret.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]