[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Cybersex:

Sensurrytternes sensasjonsoppslag

Ukritiske journalister på utkikk etter sensasjonelle oppslag lager vrengebilder av pornografien på Internett.
MEDIER

AV OLE MARTIN KRISTIANSEN

I forbindelse med et lovforslag for sensur av Internett i den amerikanske kongressen den 26. juni, uttalte Senator Grassley følgende:

- ... Av 900.000 undersøkte digitaliserte bilder er 83.5% pornografiske. Herr President, la meg gjenta: 83.5% av alle de 900.000 undersøkte bildene - disse finnes alle på Internett - er pornografiske, i følge undersøkelsen fra universitetet Carnegie Mellon.

Senator Grassleys uttalelser hviler på et førstesideoppslag i Time magazine for uken 26. juni til 3. juli i år. Artikkelen er igjen basert på undersøkelsen Marketing Pornography on the Information Superhighway, utført under ledelse av Marty Rimm og finansiert av Carnegie Mellon University. Undersøkelsen har i ettertid fått hard kritikk fra mange hold, men misforståelsene og feilinformasjonen den bringer er allerede spredd verden over.

Misforståelser og feil

Marty Rimms undersøkelse var den første i sitt slag, og ble vel mottatt av Time-journalisten Philip Elmer-Dewitt. Litt for godt mottatt mener professorene Donna L. Hoffmann og Thomas P. Novak ved Vanderbilt University, som har tatt seg tid til å plukke både Rimms undersøkelse og Time-artikkelen fra hverandre.

Den største feilen er i deres øyne at undersøkelsen ikke undergikk kritikk fra det akademiske miljøet før publikasjon, - slik prosedyren er i USA. Følgen av dette er at undersøkelsens mange ulogiskheter, unøyaktigheter og metodiske feil har fått stå uberørt. I følge Hoffmann og Novak var Time klar over flere av undersøkelsen svakheter og feil mens artikkelen ble skrevet, men valgte likevel å trykke den. Og de klarte endog å bidra med noen feil på egenhånd.

«I det minste burde Time magazine ha forsøkt å få detaljerte meninger fra objektive eksperter for å fastslå undersøkelsens gyldighet», skriver professorene i sin kritikk av undersøkelsen.

Få mindreårige

Først og fremst opplysningene om mengden online-pornografi er villedende. Oppfatningen om at 83.5% av alle bilder på Internett er pornografiske er rett og slett gal. Denne misforståelsen stammer fra Rimms uttalelse at 83.5% av alle bilder på Usenet, som utgjør 11.5% av Internett, er pornografiske. Rimm fant 2830 pornografiske bilder på Usenet, hvilket utgjør omlag 3% av postene der. Dette betyr at Usenet-pornografien utgjør under en halv prosent av informasjonen på Internett.

Rimms undersøkelse beskjeftiger seg i hovedsak med private BBS'er i USA. BBS'er skiller seg markant fra Internett ved at de er selvstendige databaser og inngår ikke i et større nettverk. Undersøkelsen favnet over 917.410 pornografiske filer funnet på BBS'er. Flere av funnene som ble gjort her er sjokkerende, selv om materialet hovedsakelig stammer fra bøker og blader fritt tilgjengelig i spesialiserte pornosjapper. BBS-brukere må opprette kundeforhold til BBS'ens eier før de får tilgang på basen. I denne prosessen må man opprette et kredittforhold, og til dette er det vanlig å benytte kredittkort. Derfor finnes det svært få mindreårige brukere av slike BBS'er, da brukeren først og fremst må tilfredsstille kredittkortselskapenes krav til kortmottageren, hvilket også gir BBS'ens eier anledning til å luke ut mindreårige kunder.

Bare en student

En av Rimm-undersøkelsens skavanker sammenblandingen av BBS'er og Internett. Dette kan lett føre til en oppfatning av st BBS'ene er en del av Internett, hvilket ikke er tilfelle. I alle fall lot Senator Grassley seg villede.

Talen i kongressen den 26. juni var til forsvar for hans lovforslag [[section]]892, eller the Protection of Children from Computer Pornography Act of 1995, og bærer preg av denne misforståelsen. Men til senator Grassleys forsvar må det sies at han handlet i god tro.

«…jeg vil understreke at det dreier seg om Carnegie Mellon Universitetet. Dette er ikke en undersøkelse foretatt av en eller annen religiøs organisasjon som analyserer pornografi som tenkes tilgjengelig på datanettverk,» sa Senator Grassley i sin tale. Men Grassley tok feil i å tillegge Rimms undersøkelse universitetet Carnegie Mellons troverdighet.

Marty Rimm er riktignok tilknyttet Carnegie Mellon, men som student, ikke forsker. Han er «undergraduate», hvilket vil si at han fremdeles ikke har avlagt eksamen i elektronikk, som er hans fag. Ledelsen ved Carnegie Mellon tar oppstyret rundt Rimms undersøkelse alvorlig, - ikke minst fordi de erfarer svinn av institusjonell kredibilitet. En kommisjon er nedsatt for å vurdere om de skal treffe tiltak mot Rimm, samt endre rutinene for forskningsprosjekter foretatt av undergraduates. Forøvrig gjennomfører forskere ved Carnegie Mellon for tiden en alternativ undersøkelse om pornografi på Internett. Undersøkelsen vil ikke avsluttes før juni 1997, men midlertidige resultater tyder på at problemet om cybersex er grovt overvurdert.

Pseudovitenskap

En annen institusjon som har mistet ansikt er Time magazine. «Time… har forrådt sine lesere og den amerikanske offentlighet,» sier Mike Godwin i Electronic Frontier Foundation. «Talløse amerikanere stoler på at Time forteller sannheten og ikke setter seg i gjeld til noen. Time har misbrukt den tilliten.» Time innrømmer nå at «Cyberporno»-oppslaget var upassende, men holder fast ved at spørsmålene artikkelen reiser ikke bør avfeies.

Flere stiller seg bak et krav om seriøs forskning på området. «Vi bør gjøre viktige avgjørelser som påvirker våre rettigheter på grunnlag av legitim forskning, ikke pseudovitenskap, feilinformasjon og demagogeri,» sier Internett-guru Howard Rheingold.

(Faktaboks:)

Saken kan også følges på Internett. Hoffmann og Novak vedlikeholder en www-side med oversikt over debattens høydepunkter. Adressen er http://www2000.ogsm.vanderbilt.edu/cyberporn.debate.cgi. Marty Rimm har også opprettet en web-side til sitt forsvar på http://trfn.pgh.pa.us/guest/mrstudy.html.

Saken i VG

Rimms undersøkelse har også ringvirkninger i Norge.

AV OLE MARTIN KRISTIANSEN

Den 7. juli trykte VG et større oppslag om «Cybersex», hvor enkelte av resultatene fra Rimms undersøkelse ble brukt. Under tittelen Fakta om nett-porno ble det fremstilt fem opplysninger om pornografi på Internett, men ingen av disse «fakta» kan sies å være velbegrunnet, selv ikke utfra Rimms omdiskuterte undersøkelse.

Firmaet Elektronisk Informasjon A/S gjorde samme dag, etter hva Morgenbladet erfarer, VG-journalisten oppmerksom på undersøkelsens svakheter. Derfor er det oppsiktsvekkende at VG påny refererte til Rimm-undersøkelsen fem dager senere. Også i denne sammenheng ble «Carnegie Mellon ved universitetet i Pittsburgh, USA» oppgitt som kilde for opplysningene, - selv om VG her presenterte funn fra Rimms undersøkelse sammen med opplysninger fra andre kilder.

Forhandler-sensur

Selv om det anarkistiske Internett omgår sensur forsøker norske Internettleverandører å begrense distribusjon av pornografi over nettverket. Dette gjøres først og fremst ved å sperre spesielle diskusjonsgrupper på Usenet. Denne sperringen gjør det vanskeligere for norske brukere å få tilgang på de 2830 Usenet-filene Rimm beskriver som pornografiske bilder. Og selv om man skulle få tak i disse filene må de dekodes før de fremstår som fotografier. Med andre ord er det umulig for mindreårige, norske brukere å snuble tilfeldig over pornobilder på Usenet.

Det gjenstår imidlertid en viss mulighet for å finne pornografi på World Wide Web (www), - den kraftigst voksende og mest brukervennlige delen av Internett. Da Rimm lette etter pornografi på www i desember 1994 fant han ni steder med pornografisk innhold. Disse ni sidene utgjør omlag en åttehundredels prosent av de 11.576 undersøkte www-stedene. Spesielt lett er det heller ikke å finne frem til disse sidene. Morgenbladet har så langt ikke klart å oppspore graverende tilfeller av pornografi på Internett. Kiosk-kjeden Narvesen overgår Internett med godt monn når det gjelder utvalg erotikk/pornografi.

Selvsensur av cybersex

Produkter for privat regulering av pornografi på Internett er underveis.

AV OLE MARTIN KRISTIANSEN

Et av de fremste argumentene i debatten om «cyberporno» har vært at mindreårige må beskyttes fra online pornografer. Nå kan foreldre kontrollere sine barns tilgang på elektronisk informasjon. Programmet SurfWatch blokkerer svartelistede Internett-adresser, samt filtrerer ut dokumenter med upassende språk, - et program til omlag 300 norske kroner.

KidCode er en annen måte å beskytte barn mot online pornografi, men er fortsatt under utvikling. Ideen bak prosjektet er at alle web-sider utstyres med en beskrivende kode av sidens opphavsmenn. Denne koden vil gi klar advarsel om siden inneholder pornografi før annen informasjon lastes ned. Foreldre bestemmer på hvilket sensurnivå barna bruker Internett. Mindreårige nettsurfere vil slik få bråstopp hvis de forvirrer seg inn i farvann de ikke er klarert for. Etter sigende er pornoindustrien - som ikke ønsker mindreårige kunder - interessert i denne ordningen.

Et samarbeide inngått i juni mellom de tre selskapene Netscape, Microsoft og Progressive Networks tar også sikte på å utvikle metoder for selvsensur av Internett. Over hundre andre selskap har sagt seg interessert i å delta i dette prosjektet. Akkurat hva dette samarbeidet vil føre til er ennå ikke klarlagt, men ifølge Mike Homer i Netscape finnes det «hundrevis av forholdsvis enkle metoder for selvregulering».

BT:

(O\:Internet\7850_1.gif)

CYBERPORN: Slik fremstiller TIME pornografi på Internett...

(O:\internet\7850_2.gif)

JOURNOPORN: ...og slik fremstiller tidskriftet Wired TIMEs dekning av pornografi på Internett.

(O:\internet\7850_3.jpg illustrasjonsfoto til TIMEs «Cyberporn»-artikkel)

PERVOSPACE: ?????

(obs. side 25)

RINGVIRKNING: Rimms undersøkelse ble også brukt av VG. (Faksimile: VG, 07.07.1995).

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 02/09-95, kl. 08.53 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.