![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
Stadig nye kommersielle aktører entrer Internetts uoversiktelige arena. Hva betyr den forestående kommersialiseringen?AV JAN-SVERRE SYVERTSEN
Da Steven Spielberg og vennene hans startet produksjonsselskapet DreamWorks for en tid tilbake, var Microsofts Bill Gates rask til å kjøpe seg inn med en aksjepost. Når den samme Gates akkurat nå forhandler med Turner Broadcasting System om en eierandel, Disney kjøper ABC, telefonselskapet Bell Atlantic ser seg om etter nye samarbeidspartnere og kabelnettverksgiganter flørter med program-produsentene, er de alle et symptom på både den reelle og den potensielle veksten i multimedia-markedet. Det er snakk om interaktiv TV, virtuelle videospill, CD-ROM produksjoner og en reklamebransje som aldri mer vil bli den samme. Det rent kommersielle flyter over i underholdning, som igjen blander seg med fakta og skaper en visualisert lyd- og billedverden av stadig større kompleksitet.
Spekulasjonene om hvilke former dette nærværet kommer til å ta, er mange. Lederen for MITs MediaLab, Nicholas Negroponte, representerer optimistene når han mener at den gamle Internett-kulturen kommer til å prege reklamen mer enn omvendt. I det informasjonsfokuserte miljøet som nettet utgjør, vil brukerne gå fra å være respondenter i reklamemakernes spill, til å be om den informasjonen de har bruk for.
På den annen side er det ingen tvil om at det finnes nok av pessimister som har vanskelig for å forestille seg at denne valgfriheten er noe som vil vare ved.
- Nå når markedet er begynt å ta av, tror jeg det er stort nok til alle de som forsøker å leve av elektroniske media idag. Vi startet i slutten av mai, og på tross av at vi er 8 medarbeidere, opplever vi allerede nå en flaskehals. Hvis vi klarer å omsette for et par millioner i det første regnskapsåret, må vi være fornøyde, - forutsatt at vi dobler eller tredobler i 1996. En forutsetning for denne veksten er, at næringslivet kommer over den uvitende holdningen som preger dem idag. Mens trenden i USA stadig gir et mer oversiktlig bilde, er holdningen her hjemme fortsatt noe famlende og usikker. Eksempelvis klarte ikke Schibsted å sitte stille. De kan ikke ha full oversikt over konsekvensene fra det nylige oppkjøpet av internettleverandøren Oslonett.
- New Media Science kan tjene penger på slik usikkerhet, - men har dere visjoner utover det økonomiske?
- Det er klart at vi ønsker å tjene penger, men samtidig vil vi være en pådriver og ledende i Norden når det gjelder bruken og utviklingen av nye medier. Gjennom å jobbe mot det målet, har jeg tro på at vi bidrar til å påvirke samfunnet omkring oss. Et stikkord er kommunikasjon. Mulighetene til f.eks. å forbedre informasjonsflyten i samfunnet er store.
- Internett står tradisjonelt for en slik informasjonskultur. Men står ikke dette i motsetning til det kommersielle?
- Vi er for all del ikke ute etter å ødelegge Internett. Men om to-tre år kommer det ikke til å være mange av den opprinnelige typen brukere du beskriver. Mitt inntrykk er at det nesten ikke er noe annet en reklame der ute.
- Men skillet mellom å presse seg på, og å la folk oppsøke informasjonen selv, er vel fortsatt særegent for Internett?
- Så tregt som mediet er nå, tror jeg automatisk det blir tekstpreget. På den måten slipper man mye livsstilsreklame. Men jeg tror bare det er snakk om tid før du slår på maskinen, kobler deg opp og er nødt til å se fire reklamefilmer før du kommer videre. Det kommersielle kommer til å bli så stort at det fortrenger det gamle. Vi kommer til å glemme teknologene - de gamle freakene - og heller forholde oss til vanlige mennesker.
- Jeg tror man står ovenfor to kulturer: På den ene siden jappeorienterte reklamebyråer som har gått lei av å jobbe med tradisjonell reklame, og på den andre, en akademisk internett-kultur. Sistnevnte må man tross alt gi æren for å ha skapt nettet og holdt det levende i mange år før nå journalister og reklamebyråer kaster seg over det. Det finnes allerede en rekke eksempler på hvordan disse to har støtt sammen.
- Hva er utgangen på denne konflikten mellom det kommersielle og det akademiske?
- Jeg tror ikke det er noen utgang på den. Siden Internett bare er en metafor for nettenes nett, er det rom for alle. Problemet med reklamen er imidlertid at den gjerne vil spre seg, og at den i utgangspunktet vil inn på et område som er etablert uten reklame. Det uetiske aspektet ligger i at man presser seg inn i soner hvor man ikke er invitert.
- Internett er allerede kritisert for å være for omfattende og vanskelig navigerbart. Finnes det en grense for hvor mye informasjon en person kan forholde seg til?
- Jeg tror ikke det menneskelige persepsjonsapparatet har noen grense. All erfaring viser at det er veldig fleksibelt og justerbart.
- Men informasjonsangst og omfattende konsentrasjonsproblemer blir allerede nevnt som symptomer på en overeksponering av informasjon?
- Min parallell vil være Baudrillards kritikk som innebærer at tegnene løper løpsk og raser avgårde i en strøm hvor de ikke lenger referer til noe opprinnelig eller originalt. De er blitt virusaktige. Baudrillard bruker sykdomsmetaforer for å beskrive informasjonsflommen. Samtidig har jeg tro på de unges store kompetanse når det gjelder evne til å lese bilder og til å navigere i store mengder informasjon.
- De kommersielle aktørene på Internett er et faktum, likeledes at de kommer til å gjøre sin inntreden i fora hvor de er uønsket. Vil holdningen til informasjon endre seg?
- Mange av de tradisjonelle modernitetstenkerne peker på at gjennom medienes utbredelse, øker evnen til refleksivitet og kritikk. Samtidig hevder andre at den store tegnflommen gjør det vanskeligere å være kommunikativt kompetent. Jeg tror på en opprustning av den videregående skolen, slik at de som utdannes der i det minste blir istand til å navigere på Internett. Kombinert med f.eks. billedanalyse vil dette fremme en allmenn kommunikasjonskompetanse. Men det er at faktum at man står midt imellom evnen til kritikk og faren for å drukne i tegnflommen. Hvem som drar avgårde med seieren er vanskelig å si.
BT:
MORTEN SØBY: - Den videregående skole må sørge for en allmenn kommunikasjonskompetanse. (http://www.media.uio.no/prosjekt/medieped/morten.soby.3.html)
NILS PETTER NORDSKAR: «Mitt inntrykk er at det nesten ikke er noe annet en reklame der ute.»
NEW MEDIA SCIENCE: Vil være en pådriver når det gjelder bruken og utviklingen av nye medier. (http://www.newmediasciences.no/)
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]