[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Miljøpolitikk i Dagsnytt

KRISTIAN SKEIE

Tirsdag 15. august ble det på NRK Dagsnytt vist til en rapport fra Statens forurensningstilsyn (SFT) som konkluderer med at det ikke er tilrådelig å rense norske havner selv om de er svært forurenset av miljøgifter. Istedet anbefalte SFT å la naturlige prosesser dekke til de forurensede sedimentene. For Dagsrevyens reporter ble dette tydeligvis sterk kost og han konkluderte med at fremtidens miljøforkjempere ville se med skam på dagens slappe miljøpolitikk. Ikke minst fordi en opprensning ville koste penger, og man skal som kjent ikke la pengespørsmål sette kjepper i hjulene for miljøvern.

Beklager Dagsnytt, men dette er for tynt. Det var ingen kommentarer om hva resultatet ville bli av en såkalt opprensning, hvor man skulle gjøre av avfallet, eller hvor mye dette ville koste. Et typisk eksempel på hvordan man via media kan skape forvirring om hva som er fornuftig miljøpolitikk ved ensidig å fokusere på den «politisk korrekte», men dog foreldede, tanke at alt menneskene slipper ut i naturen må de sannelig rydde opp etter seg.

Dette tankegodset er lettkjøpt og det skal ikke store overtalelseskunster til for å få folk til å adoptere et slikt syn. Imidlertid sprer det farlige ideer om hva som er rett handling når man står overfor miljøproblemer.

Slik miljøgiftene nå ligger er de for en stor del bundet til sedimentene. Dette illustreres ved at vannet over sedimentene bare i inneholder små konsentrasjoner av miljøgiftene. Tilførselen har foregått over en lang periode og ved kontakt med sjøvannet fester miljøgiftene seg til partikler som synker mot bunnen. Dette fører til at forurensningen er relativt lokal og at sedimentene nær utslippsstedet få høye konsentrasjoner av miljøgifter. I disse forurensede sedimentene er det bare få organismer som kan leve. Det betyr igjen at transporten oppover i næringskjeden hemmes slik at miljøgiftene ikke ender opp på våre middagsbord. Ved å la de naturlige sedimenteringsprosessene virke vil det forurensede sedimentet bli dekket av nytt, «rent» sediment som gradvis restituerer området.

Alternativet vil være å mudre området. Mudring er slett ikke bare fjerning av forurenset sediment. Det betyr at store områder virvles opp og miljøgiftene som lå «trygt» forvart i sedimentet kommer opp i vannmassene. Store mengder miljøgifter frigjøres til vannet i konsentrasjoner som er mye høyere enn det jevne tilsiget som har akkumulert seg i sedimentene. Når de først har kommet opp i vannmassene spres de med strømmen og forurenser nye områder eller inngår i næringskjeden ved å feste seg til alger som igjen spises av dyreplankton og fisk. Trolig vil konsentrasjonene gi akutt død for sårbare organismegruppper, både i vannmassene og på bunnen.

Neste problem er hvor man skal gjøre av avfallet. Skal det lagres på avfallsplasser hvor det kan forurense drikkevann? Eller skal man behandle det som ressurskrevende spesialavfall? Avfall er et problem, men problemet løses ikke ved å flytte avfallet fra et sted til et annet. Man må derfor ta hensyn til hvilken skade avfallet forvolder ved ulike lagringsalternativer. Alle er vel enig i at havet eller fjorden ikke skal brukes som søppelkasse. Det er derimot ikke opplagt at det er hensiktsmessig å fjerne det som allerede ligger der. Miljøgiftene gjør kanskje minst skade der de allerede befinner seg.

Fremtidige miljøforkjempere vil kanskje rose SFT for det mot og framsyn de utviste i sin politisk ukorrekte miljøpolitikk. Det er imidlertid på sin plass å bemerke hvordan et antatt pålitelig medium som Dagsnytt kan bidra til fordreide oppfatninger om miljøpolitikk

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 02/09-95, kl. 08.53 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.