[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Markedsbestemt avantgarde

Jeg har intuitivt alltid likt konkret, minimalistisk og systembasert kunst. Dag Skedsmo har jobbet innenfor slike tradisjoner i mange år. Likevel har jeg aldri likt det han har laget. Da han for tiden stiller ut i Vindussalen på Kunstnerforbundet, benytter jeg anledningen til å sette ord på følelsen.

AV BJØNNULV EVENRUD

«Skedsmo har i de siste par årene konsentrert seg om en enkel problemstilling, der han deler kvadratet mellom midpunktet på en side til midtpunktet på en annen, mellom midpunktet på to motstående sider, fra midpunktet på en side til et hjørne osv. Disse kvadratene kan sette sammen på uendelig mange måter (relasjonene mange/få, statisk/dynamisk utvikling osv. oppstår).»

[[Eth]] Slik beskrives Skedsmos arbeide i pressemeldingen, og:

«Utstillingen i Kunstnerforbundet vil hovedsakelig bestå av tredimensjonale utgaver av dette temaet i tillegg til noen få malerier og andre objekt. Materialene som er brukt er tre (bøk), trefiberplater, støpejern, stål og aluminium. Maleriene er malt i akryl.»

Kvalitet

Kvaliteten ved gode systembaserte kunstverk ligger i måten de utfordrer persepsjonskategoriene våre på. Ved et visst kompleksitetsnivå blir vi nødt til å oppgi de måtene vi vanligvis ordner visuell informasjon på. Vi er ikke lenger istand til å sette selvfølgelige skiller mellom objekt og mellomrom, del og hele, verk og kontekst. For så vidt må ethvert moderne kunstverk inneha slike kvaliteter for å kalles vellykket, men det vi kaller systemkunst har rendyrket slike persepsjonsprøvelser. Et nydelig eksempel på denne retningen kan ses i Sol Le Witts skulptur Kompleks form nr. 5 i Museet for Samtidskunsts samling. Selv om Skedsmo knytter seg til denne tradisjonen, er det sjelden å se slike kvaliteter i hans arbeider.

Hovedproblemet er ikke at Skedsmo bruker for enkle systemer. Det er snarere at han slett ikke bruker systemer. Skedsmo deler opp noen kvadratiske biter av aluminium, MDF eller skifer, maler dem med ultramarin på snittflatene, for så å arrangere dem i en seksjonert kasse, gjerne av lakkert bøk. Resultatet er ikke et system, men et dekorativt bilde av et system. Dimensjonene og materialene, hvis vesentlighet ikke kan undervurderes i det visuelle uttrykket, involveres ikke av systemet. Dette er gjennomgående i Kunstnerforbundet, og det er gjennomgående i det jeg har sett før av Skedsmo. Arbeidene har omtrent like mye å gjøre med de systemene de er «basert» på som en nips-David har å gjøre med Michelangelos original. Slik nipsfiguren er en kitschskulptur, er Skedsmos arbeider kitschsystemer.

Kompromiss

Så langt er dette en formalistisk kritikk, og vi kan konstatere at Skedsmo ikke tilfredstiller de grunnleggende kravene til den tradisjonen han forbindes med. Han faller gjennom til de grader at jeg begynner å tvile på om det kan være grunnet ignoranse eller ukunnighet. Jeg tipper at Skedsmo tilfredstiller helt andre kritierier [[Eth]] med vilje [[Eth]] enn de jeg har poengtert ovenfor. Det kan være kriteriene for å få de 12 offentlige utsmykkningsoppgavene han har hatt de siste 10 årene, eller det kan være kravene som stilles av de som kjøper kunst på kunstforeningene rundt omkring i landet. Slike forhold kan forklare den dekorative og symbolske materialbruken [[Eth]] arbeidene på Kunstnerforbundet har en variert materialbruk som alle synes å passe inn i et eller annet offentlig interiør med «nordisk» design.

Jeg kan likevel ikke ganske enkelt bytte ut bedømmelseskriteriene, for Skedsmo kjører liksom flere løp på en gang: Det skal være oppegående kunstuttrykk, falle i smak hos småborgerskapet på Kongssvinger og være tilpasset juryen for utsmykkning av Gjøvik Fylkessykehus. Reslutatet er en ugripelig sammenblanding av kommersiell virksomhet og fri kunst. Markedsbestemt avantgarde eller fri kitsch? Poenget mitt er selvfølgelig ikke at man kan konstatere en slik sammenblanding hos Skedsmo, og dermed at kritikken har sin kraft i forhold til en kunstaktivitet ubelemret av praktiske nødvendigheter. Problemet er heller at sammenblandingen både er pinlig unødvendig og fordekt i Skedsmos tilfelle. Jeg tror ikke at Skedsmo har vært nødt til å stjele og lyve for å få endene til å møtes.

Dag Skedsmo stiller ut på Kunstnerforbundet til 3. sept.

Billedtekst:

ENKLE SYSTEMER?: Snarere mangel på system i det hele tatt. Foto: May-Irene Aasen.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 02/09-95, kl. 08.53 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.