[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

En genuin kroppsbevissthet

Finnen Arno Rafael Minkkinen portretterer sin egen kropp i ulike stillinger i skog og ved vann i sitt prosjekt Waterline som vises på Fotogalleriet. Han inntar de underligste posisjoner og må kunne tilskrives et fantastisk kroppsspråk på linje med en akrobat eller danser.

AV TONE HANSEN

Utstillingen Waterfront spenner over mange tematikker utover det tittelen umiddelbart skulle tilsi, og må betraktes som en overhengende metafor for noe mer enn det visuelle.

Minkkinens egen kropp er det visuelle gjennomgangstema i alle bildene. Enten i samspill med natur, sammen med sønnen, eller som merkelige innslag i kvinneportretter. I noen fotografier brukes kroppen som enkle tegn. Hender eller føtter strekker seg på forskjellige måter og danner et eget språk. Ulike kroppsdeler er portrettert som skulpturelle innslag i naturen. Det er tradisjonelt komponerte fotografier som ikke benytter seg av underlige vinkler eller «snap-shot» effekter. Alle bildene er i forholdsvis små formater. Det bisarre oppstår ikke i vinklingene, men snarere i Minkkinens egen kropp. Han er lang, tynn, har et hareskår som er dekket av en bart og en egen evne til å innta akrobatiske, og for forstanden uforståelige stillinger. Minkkinen må tilskrives en genuin kroppsbevissthet, uten at han blir direkte spekulativ eller introvert. På sitt mest treffende er han ganske morsom på samme måte som en moderne danser eller en performanceartist.

Bisarre likheter

Innerst til venstre i Fotogalleriet kan du se ham løpe, eller stå i formasjon over isen, eller dukke opp av vannet som en stein. Prosjektet kan best karakteriseres som et energisk ønske om å passe inn i naturen, eller å finne bisarre likheter mellom egen kropp og omgivelser. Savn etter tilhørighet, og det komiske som oppstår i situasjoner når man prøver på det umulige:  passe inn i noe, enten det er et miljø, eller som her direkte inn i naturen og på den måten å forsvinne. Dette parodiseres, men er også kunstnerens eget utgangspunkt.

Jeg kan nikke gjenkjennende til fenomenet «ligne på». En stubbe ser ut som bestefar, men det er pinlig å komme hjem med fotografiet etterpå. Man blir oppmerksom på ens egen banalitet. Stubben ligner ikke som bilde, men som fenomen. Minkkinen balanserer hårfint, og det er her de beste bildene finnes. Fremfor å «ligne på» gjør hans absurde tilstedeværelse at man tvinges til å se på naturen som noe utenforliggende mennesket.

I bildet ovenfor speiler hender seg i vannet. Vannet får effekten av å være Waterline, - grensen mellom Minkkinen og naturen. Speilet får en forledende og dualistisk funksjon.

Stueformat

Hans forhold til andre mennesker blir mer problematisk og mindre humoristisk. Kvinneportrettene er ganske kjedelige og forslitte. Flere ganger ligger han farlig nær klisjeene man kjenner fra de estetiske sort/hvitt postkortene.

I serien som følger sønnens oppvekst fra spedbarn til pubertet står Minkkinen bak som fragmenterte støttepilarer. Sønnens feilfrie ansikt er hans ansikt utad. De bisarre innslagene redder ikke bildene fra å være påtrengende intime i sin hjemlige atmosfære. Passer bildne best i familiealbumet?

Jeg fristes til å foreslå en total omlegging av utstillingen. Utvalget burde vært mindre, og knyttet direkte til tittelen Waterfront. Tematikken er ikke egnet for stueformatet. Slik utvalget er nå, blir utstillingen fragmentert og trøttende. De skulpturelle effektene og det kroppslige ubehaget kulden og stillingene må medføre, ville oppleves mye sterkere om bildene nærmet seg betrakterens fysiske størrelse. Det er friskt å kunne få le av og til i et galleri. Her kunne man fått le med kunstneren, men arbeidene treffer for sent.

Et paradoks: Besøk fotogalleriet, men sett deg ned og bla gjennom boken Waterline og du vil få et mye bedre innsyn i hva Minkkinen kan.

Arno Rafael Minkkinen stiller ut på Fotogalleriet til 17. september.

BT:

ARNO RAFAEL MINKKINEN: Det komiske som oppstår i situasjoner der man forsøker det umulige.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 02/09-95, kl. 08.53 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.