Han er mindre nevrotisk denne gang. Han spiller ikke selv, men er ellers opplagt som aldri før. Med unntak av en noe påklistret scene (der det viftes med kamera i håp om tilførsel av «nerve» e.l.), så bærer det seg på det han kan best: muntre menneske-skildringer.
Når hennes stutete anstand (velspilt av Chazz Palmintieri) er fast bestemt på å overvære prøvetiden, og attpå til kommer med uhemmet folkelig kritikk av dramatiker-instruktøren (John Cusack), dukes det for kultur-kollisjon, situasjonskomikk, replikkvekslinger og, ja, dere vet selv best hvordan Woody Allen skal nytes.
Han får det meste ut av konfliktene mellom high-browerne og de lavpannede, uten at snobberiet utarter, som enkelte beskyldte ham for i forbindelse med Hustruer og ektemenn for noen år siden.
For det første har mafiabossene seg selv, og ikke Woody Allen, å takke for at de er som de er. For det andre bryter nemlig den tilsynelatende stutete mobster inn i prøvene med forslag til forbedringer. Uhørt! Then again The dumb wiseguy viser seg å ha en direkthet i språket og en livserfaring den skolerte akademikeren mangler. De slår sine pjalter sammen. I hemmelighet.
Nok om handling og den slags; svorne Allen-fans trenger ingen forsikringer om hans evner som replikk-smed og hans frodige persontegninger. Rollene er gjerne ynkverdige, heroiske og alltid komiske, enten i kraft av eget vidd, eller som resultat av Allens observasjoner. Og vitser, som, når sant skal sies, ikke alltid er like godt kamuflerte i rollenes replikker. Synes noen at det gjør noe? Neppe, med mindre de er av de som har blitt lei av denne «sytete, nevrotiske jøden med sin gymnasiale hang-up på kull-tur og hverdagspsykologi». (Så grusomme enkelte kinogjengere kan være!) Rett nok er det kanskje ikke så mye nytt å melde om det formmessige i skildringene av livet blant Manhattans strevende åndsarbeidere, intellektuelle og et par til. Når det er sagt, bør det konstateres at det aldri blir plagsomt forutsigbart av den grunn. Hvorfor endre noe? Vi liker ham jo? Liker man ikke Woody Allen så hjelper det vel fint lite hva en skarve anmelder mener.
BT: HØNSEHJERNE: Kultur-kollisjon, situasjonskomikk, replikkvekslinger...
Kuler over Broadway
(Bullets over Broadway)
Regi:Woody Allen
USA 1994
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]