Forføreren Kierkegaard

Den erfarne forfører Johannes fatter interesse for den unge jomfru Cordelia. Han iscenesetter hennes begjær etter ham, hennes forsøk på å forføre ham og hennes tvetydige brudd. Hverken Cordelia eller noen andre ser at Johannes ikke bare har ansvar for sin egen rolle i dette erotiske spill. Han har også skrevet og iscenesatt Cordelias.

Estetikeren Johannes lever livet som en utfoldelse av egen fantasi og kreativitet. Det som angår ham er iscenesatt av ham selv, eller det er stoff eller midler til denne iscenesettelsen. Han gleder seg over hvert øyeblikk hvor livet forløper som om det tilhørte en roman han selv hadde skrevet. Det er ingen seier om Cordelia faller for fort, fordi Johannes da blir snytt for en rekke kostelige øyeblikk av forvirring og tvil. Forførerens mål er å la sitt objekt bli forelsket og skuffet på grunn av hans usynlige grep om situasjonen. Han har ikke noe imot usikkerhet. Tvert imot - han nyter og benytter de tilfeldigheter, sjanser og risikoer han møter. De er krydder. Om Cordelia når alt kom til alt ikke ble forelsket i ham, ville det nok såre hans stolthet en smule. Men alt står og faller ikke med dette, som for Johannes' virkelig forelskede rival Edvard. Edvard brukes så lenge han tjener et formål, og går til grunne når Johannes setter ham ut av spill. Slik går det de som lar sin lykke avhenge av andre. Og det er nettopp denne avhengighet estetikeren ikke kan tåle. Den uendelige strøm av muligheter kan estetikeren svømme i, men de menneskelige forhold må være tvers igjennom kunstige. Ikke kunstige i en nedsettende forstand, men fordi de er hans kunstverk, produktet av hans overlegne refleksjons- og manipulasjonsevne. Virkelig truet ville Johannes bare være i sitt forhold til Cordelia dersom hun skapte følelser hos ham som han med sin refleksjon ikke kunne komme bakpå. Han frykter ikke en etisk eller sosial fiasko. Om noen forarges over hans oppførsel kan det gjøre det vanskeligere å forføre neste gang - en pikant komplikasjon. Estetikeren frykter bare en estetisk fiasko - at hans livskunst er utilstrekkelig. Estetikeren ville feile om han ikke maktet å leve i et menneskelig miljø hvor han - om han ville - kunne være livets forfatter.

Forførerens dagbok er opprinnelig en del av Kierkegaards Enten-Eller. Forlaget Bokvennen har valgt å utgi boken alene. Dette gjør kanskje forføreren Johannes til mer helt og mindre imøtegått enn i Enten-Eller. I Enten-Eller stilles estetikeren opp mot etikeren på en rekke bevisst forvirrende, og dermed tankevekkende måter. Kierkegaard anvendte en rekke virkemidler for å aktualisere sine tekster ekstistensielt. Forfatteren gjør seg selv som forfatter og bokens karakterer mest mulig hypotetiske gjennom flere lag av pseudonymt redaktør- og forfatterskap. Boken er skrevet fra flere perspektiver, grovt sett dels med en estetisk, dels med en etisk livsinnstilling. Det gis ingen syntese, ingen autoritativ forfatterkommentar som endelig bekrefter det ene perspektivs eksistensielle eller intellektuelle overlegenhet. Fra begge perspektiver kommenteres og underordnes det andre. Pseudonymene og det uavklarte forhold mellom perspektivene setter leserens eksistensielle valg av livsinnstilling i sentrum. Enten-Eller er derfor en etisk bok, en bok som beveger til refleksjon over hvilken instilling den enkelte skal ta til sitt liv.

Når Forførerens dagbok utgis i en serie av romantikkens klassikere, blir den en annen slags bok. Den enkeltstående dagboken blir kanskje noe mer underholdning enn eksistensiell tenkning - for all del god underholdning. Boken kan også leses som et studium av forførelsens kunst og forførerens psykologi. Eivind Tjønneland tar i sin kompetente innledning til dels denne innfallsvinkelen. Den lett gammelmodige rammen om erotikken i 1800-tallets Københavnske salonger bidrar imidlertid da til en behagelig distanse til verket.

Forførerens dagbok er imidlertid en fornøyelse å lese, og Tjønnelands innledning gir tilstrekkelig bakgrunn til å vekke en videre interesse for Kierkegaards forfatterskap. Uten å forandre Kierkegaards stil noe vesentlig, har Knut Johansen gitt teksten moderne norsk rettskrivning og luket ut særdanske uttrykksmåter, slik at dagboken fremstår i et godt og tilgjengelig norsk.

Søren Kierkegaard: Forførerens dagbok. Oversatt av Knut Johansen. Innledning ved Eivind Tjønneland. Bokvennen forlag 1995. Anmeldt av Erik Lundeby

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 02/09-95, kl. 08.53 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.