Elektroniske penger:

Salg på internett

Hvordan skal man kreve betaling for varer og tjenester solgt på internett? Ny rapport fra Norsk Regnesentral tar opp problematikken.

AV OLE MARTIN KRISTIANSEN

Internett er for mange entreprenører øyeblikkets mest fristende medium. Informasjonsvirksomhet på internett er rask, billig og kan ifølge optimister nå et publikum på 50 millioner forbrukere. Faktisk har internett bare en ulempe: det er fremdeles umulig å tjene penger på det, - på grunn av problemer med betalingsmidler. Men virtuell valuta er på fremmarsj.

De fleste pågående forsøk med internettpenger (se egen boks) behandles i siste forskningsrapport fra Norsk Regnesentral (NR): State of the art innen betalingssystemer for salg av elektroniske informasjonstjenester på globale nett.

Forsinket

Blant problemene som må utredes omkring internetts betalingssystemer er muligheten for oppsporbarhet og samtidig brukerens anonymitet. Dette vil si at brukeren skal få «kvitteringer» for sine informasjonsinnkjøp og dermed holde oversikt over sitt forbruk, men samtidig skal det være umulig for utenforstående å få innsyn i hvilken type informasjon brukere kjøper.

NR konkluderer sin rapport med at avregningssentral-modellen på kort sikt er den mest praktiske å benytte ved løssalg av informasjon på internett. Anders Kluge ved NR sier til Morgenbladet at et norsk testprosjekt basert på avregningssentral-modellen vil igang settes i løpet av kort tid. Telenor var opprinnelig tiltenkt en større rolle i dette prosjektet, men har sålangt ikke bestemt seg for å om de skal delta i prosjektet eller ikke, noe som har skapt en del forsinkelser. Kluge forsikrer allikevel ovenfor Morgenbladet at det finnes mange andre intresserte samarbeidspartnere som ønsker å delta i prosjektet. Dette vil trolig settes i gang i løpet av noen få uker, og avsluttes innen utgangen av året.

Selv om avregningssentralen er den mest praktiske modellen å benytte på kort sikt, må de elektroniske pengene regnes som en mer interessant modell. Denne formen for valuta krever imidlertid større engasjement fra finansielle institusjoner enn man hittil har sett. Elektroniske penger kan by på store utfordringer for både internett og finansverdenen (se kommentar).

Norsk Regnesentrals rapport nr. 891 er også tilgjengelig på internett. Adressen er http://www.nr.no/publications/infobet-soa.ps.gz/

BT:

ANDERS KLUGE: «Et norsk testprosjekt basert på en avregningssentral vil igangsettes i løpet av kort tid.»

Valuta-anarki?

Alt fra privatpersoner til multinasjonale selskaper kan «trykke» egne elektroniske penger eller virtuell valuta i fremtiden. Når visse selskap allerede har større årlig omsetning enn mindre lands BNP, er det opplagt at virtuelle penger kan utfordre dagens økonomiske og politiske balanse.

KOMMENTAR

OLE MARTIN KRISTIANSEN

Tidligere hvilte en slags hippie-ånd over internett med økonomisk likestilte brukere. Uten eiendomsrett eller penger eksisterte ikke skillet fattig/rik. Ytringsfrihet var ubegrenset og informasjon tilgjengelig for alle uavhengig av kredittverdighet.

Kommersialisering

Men kommersialiseringen av internetts kaotiske anarki ryster den gamle internett-ånden. Tidligere gratisinformasjon vil bli priset, men om brukerne automatisk vil betale gjenstår å se.

Internett-surferne - majoriteten av dagens internettbrukere - vil trolig holde seg unna avgiftsbelagte bomveier på samme måte som de i dag holder seg unna abonnementstjenestene CompuServe, Prodigy og America On Line, eller Europe On Line. Den vimsete nettsurferen vil med andre ord trolig forsvinne, men han vil neppe savnes av internettets opprinnelige beboere. De har allerede forlatt det synkende skip, fortrengt av 50 millioner «newbies». Den neste generasjon internettbrukere vil være langt mer forretningsmessige enn sine forgjengere når internett blir ett effektivitetsverktøy på bekostning av å være et sosialt rom.

Dette hamskiftet behøver ikke være en overgang til et større onde. Når kapitalen tar kontroll vil anarkiet forsvinne, og den plagsomme ytringsfriheten også. Den vil raskt nok vise seg å være lite lønnsom.

Nye valutaformer

Et annet spørsmål er hvordan valutamarkedet vil takle flommen av nyskapte myntenheter, selv om mynt selvsagt blir en anakronisme i denne sammenheng. Hva med muligheten for hvitvasking av virtuelle penger? Hvordan vil det arte seg når virtuelle banker går fallitt? Hvordan vil menneskene forholde seg til et utall valutaenheter fremfor lokal valuta?

Frem til vår tid har penger vært nasjonalt. Men nå kan ikke bare hvilken som helst organisasjon lage egen virtuell valuta, - men alt fra privatpersoner til multinasjonale selskaper kan «trykke» egne elektroniske penger. Med tanke på at flere selskap allerede har større årlig omsetning enn mindre lands BNP, er det opplagt at virtuelle penger kan utfordre dagens økonomiske og politiske balanse. Kanskje kan virtuelle penger på sikt medføre et dobbeltsidig kollaps, både for internett og dagens verdensøkonomi.

Slike spørsmål bør kanskje gis veloverveide svar av sindige økonomer, og det helst før de elektroniske pengene slippes løs på verden for alvor.

(Egen boks)

Internett-penger

Norsk Regnesentral omtaler fire typer betalingsformer:

Abonnement

Abonnementsmodellen fungerer ved at salgbar informasjon lagres i lukkede nettverksområder og brukere oppretter kontraktforhold med abonnementsavgift. Betalingen skjer ikke over selve nettverket. Metoden benyttes i de fleste av dagens former for salg av informasjon, som America On Line, Prodigy, CompuServe og Britannica Online, samt norske Lovdata.

Belastning av kort

En mer avansert metode er å belaste innkjøp direkte på kredittkort. Men utgangspunktet er lite praktisk, - kortselskapenes transaksjonsgebyr overgår som oftest informasjonspriser som kan være på et par øre.

Kjøperen må også oppgi kredittkortnummeret, hvilket krever en anseelig mengde tillit.

Kriminelle kan også snappe opp kredittkortnummer overført over internett, hvilket medfører stor risiko for kortsvindel.

Flere kortselskaper utarbeider nå spesielle avtaler og transaksjonsgebyrer ved informasjonskjøp. Selv om arbeidet med sikre transaksjoner har kommet langt, ansees denne metoden som den minst praktiske for betaling over internett.

Avregningssentral

En modell for indirekte belastning av kredittkort er avregningssentral, - en megler mellom kjøper og selger. Når kjøperen handler informasjon belaster selgeren avregningssentralen, som fører regnskap over kjøperens forbruk. Ved jevne mellomrom, eller ved nådd grensebeløp, belastes kjøperens kredittkort.

Elektroniske penger

Avansert kryptografi muliggjør digitale koder umulige å forfalske eller reprodusere. Kodenes verdi angis på samme måte som Norges Bank påfører pengesedler verdi. Kjøperen sender digitalkodene direkte til selgeren som betaling for informasjon. Selgeren kan på sin bruke de elektroniske pengene videre eller veksle dem inn hos garantistbanken til «ekte» penger. Slik blir det faktiske penger som sendes over nettet, ikke bare instruksjoner om å belaste et kredittkort eller en bankkonto.

På internett kan således med tiden også bestille og samtidig betale pizza, bøker, klær og annet. Hvis internettshopping blir en suksess vil sannsynligvis de aller fleste varer og tjenester selges og betales gjennom Internett. Men elektroniske penger kan også benyttes i den fysiske verden.

(Morgenbladet omtalte den elektroniske lommebok 4/8.)

BT:

ECASH: Gangbar mynt på Internett.

BT:

CYBER-SALG: Først og fremst Elektronisk informasjon, men også CD-plater, antikviteter, pizza og klær selges og betales på internett.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]