[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Saddam for fall?

Saddam Hussein har ikke bare mistet støtten fra deler av sin nærmeste familie. Også sunnimuslimene, som inntil nylig var Saddams viktigste støttespillere, vender nå ryggen til diktatoren. Står hans regime for fall?

AV CHRISTER GILJE

Spørsmålet er betimelig, men ikke nødvendigvis fordi Saddams to døtre og deres ektemenn sammen med 15 offiserer fra den irakiske hæren flyktet til nabolandet Jordan. Langt viktigere er det faktum at Saddam de siste årene har mistet den støtte han tradisjonelt har hatt i den sunnimuslimske delen av befolkningen.

Sunnimuslimenes rolle

Det er sunnimuslimene som har vært Saddams sikkerhetsnett når misnøyen i resten av befolkningen har vært stor. Mens det jevnlig har vært protester og opptøyer blant shiamuslimene i sør og kurderne i nord de siste årene, har sunnimuslimene i det sentrale Irak støttet opp om sin leder. Nå er denne tålmodigheten er i ferd med å spises opp og de mektige sunnistammene har innsett at det er langt mellom Saddams løfter og dagens realitet. Samtidig øker misnøyen mot Saddam Husseins brutalitet. Den lojalitet Saddam har støttet seg på i årevis er ikke lenger rettet mot lederen, men mot nasjonen Irak. Sunnimuslimene ønsker ikke at Iraks historie skal vanæres av Saddams massakrer.

Sunnimuslimske soldater har også vært selve ryggraden i Iraks hær. De har innehatt viktige posisjoner i den republikanske garden og i Saddams egne sikkerhetsstyrker, som skal sikre ham mot militærkupp. Nå kan det virke som om et slikt kupp eventuelt vil komme innenfra. De siste årene har flere forsøk på attentater og kupp der militære ledere med sunnimuslimsk tilhørighet har hatt sentrale posisjoner blitt avslørt. Hver gang har det ført til henrettelser, og den sunnimuslimske befolkningen har reagert med opprør og hat. Båndene til sunnimuslimske ledere er sterke, og folket godtar ikke at Saddam henretter dem en etter en, til tross for at de faktisk står bak planer om et statskupp. Derfor er det sannsynlig at den irakiske avhopperen Izzedine Mohammed Hassan har rett, når han nå hevder at et militærkupp og en folkeoppstand er nært forestående.

Forholdene til rette for nytt styre

- En maktovertagelse i Irak behøver ikke nødvendigvis å komme gjennom et militærkupp, men det kan umulig skje uten hærens støtte, kommenterer Reidar Visser ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Visser har fulgt Iraks innenrikspolitikk på nært hold, og tror mulighetene endelig ligger til rette for et nytt styre i Irak. Det understreker det faktum at den republikanske garden, som hittil har vært Saddams sikkerhet, nå slår sprekker.

De konflikter som utspiller seg i Bagdads indre maktsirkler er blitt et tilsynelatende uløselig problem for Saddam Hussein. Det betyr likevel ikke at Saddam akter å gi fra seg makten uten kamp. Akkurat nå forflyttes store militære styrker til grensen mot Kuwait. Dette kan være ren taktikk fra Saddams side. Under Golfkrigen ble Saddams posisjon i Bagdad kraftig styrket, nettopp fordi store deler av hæren befant seg andre steder. Samtidig ble fokus rettet mot krigen i Kuwait. Muligens er det det Saddam nå ønsker å oppnå. Ved å rette folkets oppmerksomhet vekk fra Bagdad og ved å sende illojale deler av hæren til fronten i sør, kan Saddam få mulighet til å bygge opp igjen et trygt nettverk av lojale støttespillere.

Verdenssamfunnets støtte

Samtidig er det ikke sikkert at USA og nabolandene virkelig ønsker et maktskifte i Irak. Selv om USA offisielt sett ønsker Saddam avsatt, ser de fordelene ved at Saddam binder sammen et Irak som består av tre hovedgrupperinger.

- USA frykter en tredeling av Irak mellom kurdere, sunnimuslimer og shiamuslimer, fortsetter Visser. - Særlig frykter de et shiamuslimsk styre i Sør-Irak. Det samme gjør Saudi-Arabia. Men det er egentlig ingenting som tyder på en slik tredeling. Shiamuslimene ønsker like sterkt som sunniene et samlet Irak. Derimot finnes det fraksjoner blant kurderne i Nord-Irak som ønsker å frigjøre seg og danne en selvstendig stat.

Tyrkia og Syria frykter en slik kurdisk selvstendighet. De to landene har selv store kurdiske befolkninger, og en selvstendig kurdisk stat i Irak kan være kimen til nye krav fra kurdiske minoriteter.

Uten støtte fra utenlandske myndigheter har ikke et nytt styre mulighet til å overleve. Reidar Visser mener verdenssamfunnet fremfor å frykte nye konflikter må stimulere til en sterkere integrering av shiamuslimene og kurderne i beslutningsprosessen. Dermed vil en kunne få et samlet Irak der alle tre grupper er en likeverdig del.

- Såfremt det nye styret i Irak er legitimt og følger FNs restriksjoner, plikter det internasjonale samfunn å oppheve sanksjonene og gi dem en sjanse til å bygge opp et nytt, mer rettferdig og mer integrert Irak, sier Visser.

Et nytt styre i Irak er fortsatt et stykke unna. Saddam Hussein har klart å beholde makten i nærmere tyve år, gjennom mange år med krig, og gjennom svært turbulente fredsår. Men nå er mulighetene for et maktskifte altså større enn noengang. Det er opp til det irakiske folk.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 30/08-95, kl. 14.37 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.