Zaires hjemsending av rwandesiske flyktninger fra «helvetesleirene» Goma og Bukavo har skapt panikk i Rwandas hovedstad Kigali.
Spent situasjon
- Her i Kigali er situasjonen nær panisk - ingen har oversikt over hva som skjer eller hva Zaire ønsker med denne utvisningen, opplyser Nita Javaharaja ved FNs Høykommissær for menneskerettigheter, Kigali.
- Hvis det fortsetter som de siste dagene med omlag 10 000 grensekrysinger per dag, skulle hjelpeapparatet være presset, men tilstrekkelig. Det uroen dreier seg om, er snarere hva som vil skje dersom alle de over en million rwandesiske flyktningene blir sendt hjem på kort tid, legger hun til. Antallet som krysser over til Rwanda øker dag for dag, og UNHCR beklager at man ikke kan sette igang en mer organisert repatriering i dialog mellom myndighetene i Zaire og FN.
- Vi er villige til å ta over operasjonen med å få flyktningene hjem, så fremt de ber om det selv, uttalte FNs spesialutsending i området Carrol Faubert onsdag. Hun advarer samtidig mot tvungen hjemsendelse, som kan føre til ytterligere ustabilitet i området. Zaires utenriksminister Kamanda wa Kamanda avviser imidlertid internasjonal kritikk over håndteringen av situasjonen, og understreket at landet lenge har prøvd å få FN til å sette igang hjemsendelsen.
- Samtidig kan ikke flyktningene oppholde seg utenfor landet så mye lenger. Landet er under gjenoppbygging, og en forsiktig optimisme råder. Denne prosessen bør alle rwandere delta i - slik kan man forsøke å legge fjorårets folkemord bak seg, understreker Strand.
Men i en pressemelding opplyser myndighetene i Zaire at de vil fortsette hjemsendingen av flyktninger i protest mot at FN ikke bringer flyktningene tilbake til hjemlandet. Samtidig er myndighetene i Zaire, som forøvrig har vært lojale støttespillere for de hutu-ekstreme gruppene, sterkt uenig i at FN har opphevet våpenboikotten av Rwanda. Med dette vedtaket synes belastningene for store til fortsatt å huse de revansjistiske hutu-styrkene - særlig nå som samlingsregjeringen i Rwanda tydelig har vunnet slaget om legitimiteten.
- Det er et sterkt behov for å gjøre noe med situasjonen nå. At så mange flyktninger oppholder seg i området, samtidig som gårdene deres vokser igjen her i Rwanda er både ressursmessig og sikkerhetsmessig uholdbart, sier Bård Strand. Det er oppsiktsvekkende at det internasjonale samfunnet betaler 3 000 kroner året per flyktning, når BNP per capita inne i landet kun er 1200 kroner. Særlig når det nå hersker fred i landet. Og det er samtidig flyktningeleirene som representerer den største trusselen mot freden. For med flyktningene som veritable gisler, driver de tidligere lederne militær opptrening, i håp om å vinne tilbake makten og fortsette jobben de begynte på; å utrydde hele landets tutsi-minoritet.
Det som urorer det internasjonale samfunnet mest, er likevel det faktum at Zaire står for hjemsendelsen av de rwandiske flyktningene. Myndighetene, anført av landets diktator Mobuto Sese-Seko er notorisk korrupt, og har neppe fullstendig kontroll over sin egen politikk. Da Mobuto generøst godtok at flyktningene kunne slippe inn og bo i leire i Zaire, uten å avvæpne de tidligere regjeringsstyrkene, var det i all hovedsak i håp om politisk gevinst. For det første var de hutu-ekstreme politikerne nære allierte av Zaire, dessuten ønsket Mobuto å oppnå politisk goodwill etter å ha vært stengt ute av det internasjonale gode selskap etter den kalde krigens slutt. Flyktningene ankom et område mer enn hundre mil fra hans presidentpalass, et område han ikke er begeistret for, siden det huser tidligere separatister. Det medvirket også til at han, uten å nøle, kunne velte byrden ved å ta imot nær to millioner flyktninger over på lokalbefolkningen. Hvis det er denne type personlige motiver som ligger bak beslutningen om å sende tilbake flyktningene med makt, er stabiliteten i området alvorlig truet.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]