Et maveonde

AV NIELS CHR. GEELMUYDEN

Mennesker som har vondt i maven forsøker gjerne å bringe på det rene om de kan ha spist, drukket eller opplevet noe særskilt mavefiendtlig de foregående døgn. Muligens kan årsaken være å finne i den pågående valgkamp. Møtet med disse munnhelter og odde personasjer som av uvisse årsaker anser seg utplukket til å bestyre rammene rundt våre liv, er unektelig en påkjenning for fordøyelsen. Sleskheten i fakter og fremferd, frasemakeriet, skinnhelligheten, oppkommet av klemmer utdelt til eldre og uføre i sluttfasen, slik vi får det presentert vemmelig nøyaktig hver annet år, det er til å få mavesmerter av. Muligens mest kvalmende er den tverrpolitiske mine av betydningsfullhet de alle inntar. Som om ikke alle vet at de vakreste byer i Norge, så som Risør, Mandal og Skudeneshavn, fikk sin skjønnhet som direkte følge av at det ikke fantes noe bygningsråd da byene ble til. På den annen side finnes det ikke i hele Norge noe område som er så utførlig planlagt og politisk gjennomregulert ned til hver minste kvadratcentimeter som Vaterland. Jo, det kniper stundom hårdt i maven når jeg møter pratens løse fugler.

Som portrettintervjuer tilhører jeg høyrisikogruppen. Nylig har jeg intervjuet både Carl I. Hagen og Thorbjørn Jagland. Det tærer selvfølgelig både på hypofysen og det alminnelige velvære. Mellom riene her jeg ligger minnes jeg hva Nils Kjær i sin tid skrev: «Den parring av ideer og interesser, som kalles politikk, kan ikke friste et fritt menneske mer enn mudret vann».

Mudret vann! Nå har jeg det. Selvfølgelig. Jeg var jo så ubesindig i formiddagens hete at jeg svømte en tur i Bogstadvannet. Det skal i likhet med Sognsvann være så fullt av bakterier og mer eller mindre resistente kryptokokker at man skal prise Herren hvis man oppstiger av vannet med deler av huden i behold. Hvor ufint det igrunnen var av meg å skylde på politikerne. Det kan naturlig nok også være gårsdagens bad i Bunnefjorden som har avleiret seg i min bukhinne. På Nesodden blir man ikke regnet som fullverdig helårsbeboer av SV's ordfører før man slipper all kloakken urenset ut i fjorden. Fastboende med biologiske toalettløsninger får simpelhen ikke bygge på sine hus, da de anses for å være sommergjester. Så blir det nødvendigvis slik at både feriegjester og fastboende kommer opp av morgendukkerten med folkevalgt dopapir på hodet.

Vent litt. Var det kanskje noe i veien med kyllingbrystet jeg kjøpte på tikronersmarked iforgårs? Måtte man ikke nettopp slakte flerfoldige tusen kyllinger som følge av en splitter ny kyllingpest. Så fikk jeg vel brystet til en som hadde gjemt seg unna, eller som ble solgt bare minutter før veterinærens ankomst. Per Olaf Lundteigen har fortalt meg at kylling og gris er det verste man kan spise. Kyllingen stappes full av zinkbazikulin for at den skal utvikle kunstig bensubstans før den slaktes 36 dager gammel. Selvfølgelig er det zinkbazikulin jeg har fått fått i maven. Det kan virkelig kjennes ut som om mavesekken er iferd med å forknokles. Hvor urimelig var det så ikke av meg å gi politikerne skylden. Det kan jo til og med ha vært jordbærene jeg spiste til dessert, dusjet som de visstnok i år er med et av de verste giftstoffer i verden. «Man skal være klar over at egentlig er det ingenting som heter gift», uttalte doktor Gro Harlem Brundtland i et av de aller første intervjuene hun gav. Så må forklaringen søkes annetsteds.

Moderne mennesker vil gjerne tro at alt har sin årsak i de foregående timer og dager. Men så gjør man seg selv så arkaisk å fundere over om maveondet kan være et langtidsplanlagt sammenbrudd. Et saktelig aggregert emulgatorsjokk, utløst kanskje ved det siste milligramet E 339b i meierismøret fra Tine. Kanskje har kvikksølvet i mine tenner omsider respondert på de ytre temperaturforhold ved å klyve opp i sentralnervesystemet, hvor det så har lagt seg som kitt rundt synapsene. Nei, nå har jeg det. Kvinner har jo vondt i maven en gang i måneden. Jeg er ikke formelt sett noen kvinne, neivel. Men plastemballasjen som omgir nesten alle våre næringsmidler, den skal visst over tid bryte ned testosteronet hos mannen. Fagfolk mener at den drastisk forringende sædkvalitet blant dagens unge menn her har noe av sin forklaring. Er det sa så unaturlig at jeg har vondt i maven?

Det kan være så mangt. Barndommen kan det være. Overgrep jeg har fortrengt. Oppdemmet nederlagsfølelse. Omsorgssvikt. Karakterpress. Prestasjonsangst. Sorgens gave. Karbonmonoksyd fra Nordsjøen. Additiver fra Statoil. Noen hadde sikkert også renset heroinsprøyten sin i toalettrullen på veikroen jeg nylig var så absurd å besøke. Skal se det ligger der nede i maven og tromler omkring alt sammen, som skittentøy i en AEG Turnamat. Hva vet vel jeg her jeg ligger og synger på siste verset. Jeg tror det må lyde som så: «Her kommer mine tarmer små».

I feberen ser jeg Lahnstein i prestedrakt og Jagland i polka. Det eneste jeg igrunnen føler meg helt sikker på at jeg ikke har pådratt meg, er en politiker i maven. For politikere har jeg, som plagede og pinte pestdeltagere flest, bestandig hatt langt opp i halsen.

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 30/08-95, kl. 14.37 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.