Hjemmekontoret - en løsning for fremtiden?

En helt ny undersøkelse gjort ved Telenor Forskning påpeker utbredelsen av hjemmearbeid i Norge. Med nye elektroniske hjelpemidler utfører nær 10% av yrkesføre allerede hele eller deler av sitt arbeid hjemmefra.

AV TOM E. JULSRUD

Ideen om å jobbe hjemmefra ved hjelp av tele- og datautstyr har den siste tiden fått ny aktualitet. Nye undersøkelser viser at antallet hjemmedatamaskiner vokser eksplosjonsartet innenfor de norske husholdningene, og ved siden av spill og underholdning er arbeidsrelatert virksomhet det viktigste bruksområdet for disse maskinene. Samtidig rapportes det om at datatrafikken over telenettene, - i særdeleshet i tilknytning til Internett - vokser fra dag til dag. Dette gjør at mange leverandører av tele- og dataprodukter ser hjemmemarkedet som satsningsfelt frem mot årtusenskiftet. Tanken om å gjøre hjemmet til fremtidens arbeidsplass er imidlertid beheftet med mange kritiske spørsmål og paradokser. Erfaringer så langt tyder på at hjemmearbeidsplassen utvikler seg i en litt annen retning enn tidligere antatt.

Fjernarbeid

I forskningssammenheng ble mulighetene for databasert hjemmearbeid for første gang diskutert tidlig på 70-tallet, gjennom de såkalte «telependlings-teoriene». Inspirert av tidens oljekrise, fant forskere ved Universitetet i Sør-California muligheter for en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst dersom flere arbeidstakere jobbet hjemme fremfor å pendle frem og tilbake til arbeidsplassen. Forskere som Jack Nilles og Rich Harkness presenterte regnestykker som viste at for hver prosent av arbeidsstokken som jobbet hjemme, kunne en spare inn 5.4 millioner oljefat per dag. Dette betød at om en i USA kunne omgjøre en syvendedel av pendlingen til og fra byene, ville en overhode ikke behøve å importere olje til landet!

Siden den gang har teoriene om hjemmearbeid ved hjelp av tele- og datateknologi kommet og gått. Tanken om å omdanne byenes kontorbygninger til myriader av private hjemmekontorer lot til å ha en særlig apell blant 80-tallets mange fremtidsforskere. Årsakene var at dette så lett kunne kombineres med andre, uomtvistelig meget gode, målsettinger. Ved å desentralisere arbeidet kunne en blant annet redusere miljøbelastningene, bedre familiellivet, bli mer effektiv i arbeidet og redde næringslivet i distriktene. Ikke så overaskende kanskje at det var sistnevnte formål som ble satt høyest i Norge, der man faktisk også fikk realisert flere fjernarbeidssentre i distriktene.

Venn eller fiende?

Parallellt med disse teoriene har det imidlertid hele tiden vært en jevn understrøm av kritikere som har advart mot ideen om å blande arbeid med hjem og familieliv. Et hyppig fremsatt ankepunkt er at arbeidstakere som jobber hjemmefra kan bli isolert fra samværet på arbeidsplassen.Utover dette er det særlig mulighetene for utbytting av arbeidstakerne som har vært diskutert. En rapport som ble utgitt av en amerikansk fagforening på midten av 80-tallet, anbefalte for eksempel å forby alle typer databasert hjemmearbeid fordi dette ble antatt å representere en forverring av arbeidsvilkårene for de dårligere stilte arbeidstakerne. Også deler av den europeiske fagbevegelsen har på et slikt grunnlag tidvis stilt seg kritiske til hjemmearbeidet. Deres bekymring for manglende kontrollmuligheter har vunnet gehør langt inn i arbeidsgivernes rekker, der en tradisjonelt har hatt vondt for å akseptere tanken om redusert oppsyn og kontroll på arbeidsplassen. En gjennomgående erfaring ved fjernarbeidsforsøk er nemlig arbeidsgiverens problemer med å vite om hjemmearbeideren virkelig jobber når de er hjemme.

Både arbeidsgivere og arbeidstakere har altså vært betenkt over en tøying av arbeidslivets stedsbegrensninger. Men paradoksene rundt hjemmekontoret er ikke slutt med dette. For samtidig som fagbevegelsen har vært engstelig for en utbytting av arbeidstakere gjennom tilfeldig bruk av arbeidskraft over informasjonsnettene, har den samme virksomheten blitt kritisert for å være et frynsegode for bedrestilte arbeidstakere! Og på mange måter er det denne kritikken som i ettertid har vist seg å være mest rammende. Undersøkelser fra USA, Europa og Skandinavia har siden slutten av 80-tallet kunnet dokumentere at dagens hjemmearbeidere i første rekke er å finne innenfor yrker som data-programmerere, selvstendige næringsdrivende, og konsulenter.

En kuriositet

Et springende punkt i de akademiske og populærvitenskapelige diskusjonene om hjemmearbeidet har hele tiden vært tallfestingen av hvor mange som jobber på denne måten. I kjølvannet av 70- og 80 tallets brustne visjoner har mange slått fast at ideene om en utbredt hjemmebeidsvirksomhet helst bør betraktes som en kuriositet. Det er da vel fremdeles slik at de aller fleste av våre bekjente reiser frem og tilbake på jobben? Og ser man på de forventningene som verserte i enkelte forskningsmiljøer på 70- og 80-tallet, er det klart at noen må være skuffet over dagens realiteter. Dette gjelder for eksempel for AT&T som i 1971 antok at hele arbeids-stokken i USA ville jobbe hjemme i 1990, Rich Harkness som i 1977 anslo at 50% av kontorarbeidet ville kunne utføres hjemmefra, og Alvin Toffler som kom med samme prediksjon i 1980.

Nærmere begrepsavklaringer åpner for en helt nødvendig nyansering av diskusjonen om hjemmearbeid. Legger vi til grunn en streng definisjon av hjemmearbeidet, er det godt belegg for å hevde at det i dag ikke er stort mer en 1-2 prosent som i sin helhet utfører arbeidet hjemmefra, - ved hjelp av dataterminal, modem og/eller telefon. Ideene fra tidlig på 80-tallet om en massiv folkeforflytning fra byens kontorlokaler til hjemmekontorene er hittill blitt gjort til skamme.

En større amerikansk undersøkelse på slutten av 80-tallet, fant for eksempel at mens under to prosent utførte hjemmearbeid største delen av uken, utførte hele 15-20 prosent tidvis arbeidsoppgaver hjemmefra. En helt ny undersøkelse gjort ved Telenor Forskning tegner et lignende bilde av situasjonen i Norge. 9 prosent av den yrkesføre delen av befolkningen utfører hele eller deler av sitt arbeid hjemmefra, hvor flertallet kombinerer hjemmearbeid med mer tradisjonelle arbeidsformer.

Fremtidens arbeidsplass

Både i Norge og andre høyt industrialiserte land foregår kontinuerlige forskyvninger mellom arbeid, fritid og familieliv. Vi bør ikke glemme at det bare er snaut 150 år siden størstedelen av befolkningen i Norge/Europa jobbet innenfor primærnæringene, med arbeid og bosted lokalisert på samme sted. I dag utføres arbeidet andre steder enn på arbeidsplassen, hvor skillet mellom arbeid og fritid også oppmykes.

Økende fleksibilitet har på den ene siden vært myntet på en ny og mer tilpasningsdyktig organisasjon, karakterisert blant annet ved mer selvstendige og desentraliserte foretningsenheter, utvidet bruk av underkontraktører og raske omstillinger i henhold til markedssvingninger. Mange bedrifter innenfor grafisk bransje, konsulentvirksomhet, forlagsvirksomhet og informasjonsformidling er i dag «fleksible» i den forstand at de baserer seg på periodevis bruk av arbeidskraft. Hvor kunnskapen er lokalisert, enn si hvor arbeidet utføres, er i denne sammenheng ofte av mindre betydning så lenge arbeidet blir gjort til rett tid.

På den annen side har fleksibilitet lenge vært et sentralt krav fra arbeidstaker. Spesiellt for småbarnsforeldre har fleksibel arbeidstid allerede vært praktisert i flere år. Mange ønsker seg også fleksibel disponering av arbeidets sted. Undersøkelser fra Norge og Sverige viser at det er svært mange som kan tenke seg en ordning med en eller to hjemmearbeidsdager, selv om tanken på en heltidsordning kan virke skremmende.

Fleksibilitet er en hovedtrend. Hjemmedatamaskinene har blitt kraftigere, billigere og ikke minst mer mobile, og det har blitt enklere å sende og motta informasjon over telenettene. Mobiltelefon, telefaks og annen kommunikasjonsteknologi integreres i stigende grad innenfor slike løsninger. Selv om teknologien på ingen måte driver noen utvikling alene, legger den nye premisser for hvordan vi kommuniserer både i privatlivet og på arbeidet. Utviklingen har ennå til gode å vise sitt fulle potensiale. Kunnskapsnivået i befolkningen er dessuten stigende når det gjelder bruk av avanserte dataløsninger. Stadig enklere bruk av datamaskiner (brukergrensesnitt) imøtegåes av en ny generasjons arbeidstakere, med en helt annen teknologisk kyndighet enn dagens voksne befolkning.

Bare mer arbeid?

Erfaringene fra siste tiårs fjernarbeidsstudier viser at dette neppe er noen grunn til å frykte en snarlig avfolking av kontorlokalene i byene. Hjemmearbeid - med eller uten elektroniske medier - kan ikke uten videre erstatte regulært arbeid. Samtidig avdekker flere nye studier et økende antall arbeidstakere som utfører arbeidsoppgaver hjemme, enten i kombinasjon med, eller som et supplement til ordinært arbeid. Men det er ingen grunn til å tro at dagens arbeidstakere vil være tilfreds med tingenes tilstand. I sine stadig raskere vekslinger mellom arbeid, hjem, barnehage og kjøpesentere, higes det formelig etter større tidsmessig og stedsmessig fleksibilitet. Arbeidstidsutvalgets undersøkelse fra 1987 viste at bare en drøy tredjedel var tilfreds med dagens arbeidstidsordninger.

Bruk av datamaskiner i elektroniske nettverk kombinert med telefaks, telefonsvarer, personsøker, osv, kan utvilsomt være med på å gi mange mennesker et mer smertefritt forhold mellom arbeidslivets krav og familielivets behov. Teknologiene åpner for en eller flere ukentlige hjemme-arbeidsdager, der kontakten med kolleger, overordnede eller kunder likevel tilfredsstilles. Men også på dette området stiller ny teknologi oss ovenfor valgsituasjoner bestående av både trusler og løfter. Den mest nærliggende faren med fleksibelt hjemmearbeid ligger i mulig overarbeid og utarmet familieliv. Bærbar PC, mobiltelefon og personsøker gjør det mulig å jobbe døgnet rundt, og stadig fler gjør nettopp det. I dag har nærmere en tredjedel av alle mannlige heltidsansatte «særlig lang arbeidsuke», dvs. mer enn 45 timer.

Tom E. Julsrud er forsker ved Telenor Forskning.

BT:

NYE MEDIER: Den mest nærliggende faren med fleksibelt hjemmearbeid ligger i mulig overarbeid og utarmet familieliv.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]