Mor syr, far slår?

Denne uken kom et nytt av disse øyeblikkene, da Dagbladet kunne fortelle oss at menn løper ned krisesentrene der de blir tatt inn.

De som dermed trodde at det ble åpnet for en flod, tar imidlertid feil. Og det er mange grunner til det.

At kvinner mishandler menn fysisk og psykisk, er et faktum hinsides de verdensbilder som har spalteplass eller noen plass i offentligheten i det hele tatt. Selv folketroen slår fast at det er dumme menn som får troll til kjerringer.

Patriarkatet har vært et tveegget sverd for menn til alle tider. Det har hatt sine regler: Først blant dem at menn ikke har lov til å vise psykisk og fysisk svakhet. Mot i brystet! Sønner av Norge! Fedrene har kjempet!

Utslag av mannlig følelsesliv har vært betraktet som grunnleggende suspekt og en fare for sivilisasjonen. Viktoriatiden, ofte fremhevet som patriarkatets gullalder, kan leses som en seksti år lang kamp mot ereksjonen. Det florerte av sinnrike oppfinnelser av piggete torturredskaper til å plassere under guttenes dyner hvis «noe nattlig» skulle skje. Disiplineringen av mannskroppen ble fulgt av tilsvarende disiplinering av psyken: Krigsdyrkelse og heltedød i stålhagl.

Denne idealmannen blir ikke banket av kona. Det er klart.

Mennenes samfunn er ikke villig til å ta et slikt problem på alvor, eller nevne det i det hele tatt. En mann som blir jult opp av kona, er ingen mann.

At de mennene som opplever det, kan finne forståelse på en del krisesentre, peker på en beundringsverdig generøsitet ved disse sentrene. Mye tyder på at den ikke vil vedvare.

For i Dagbladet onsdag kom reaksjonen.

Hun heter Tove. Hun sitter i Kontaktutvalget for krisesentrene, og hun er rasende. Hun er kraftig provosert, ja, hun tordner: Menn snylter på krisesentrene. Få dem ut, kvinner skal ikke måtte finne seg i menn på sine sentre, menn får ordne opp i sine egne problemer, mener Tove, som videre forteller at menn ikke er i stand til nettopp det(!). Og dessuten er ikke mishandlede menn noe samfunnsproblem.

Det er ikke overraskende noe av det Tove sier, men det er fascinerende. Selvmotsigelsene er en ting, de bærer jo bare det ukontrollerte raseriets umiskjennelige stempel. En annet interessant godbit er at vold mot menn utropes til et ikke-problem uten at det finnes noen statistikk, og selv om området er så tabubelagt at mørketallene kan tenkes å være astronomiske, ja, på tross av at parallellene skulle være klare til den første fasen i kvinnekampen.

Det offisielle Norge har så langt vært enig med Tove. Kontakttelefoner for menn er rettet mot menn som bruker vold, ikke menn som er ofre for det. Det er simpelthen opplest og vedtatt at mor syr, far slår.

Finnes det mødre som slår? Sikkert, men ingen snakker om det. Det er flaut å ha blitt slått av sin mor, som det er flaut å bli slått av kona. Mor er jo, ja, simpelthen mor. Hun er myk, allestedsnærværende, omsorgsgivende, moder jord. Den franske psykologifilosofen Gilles Deleuze er blant de mest fremtredende i Freud-fellen: Konfrontert med mengder av cases hvor menn erindrer - og vil hevne seg på - en straffende mor, klarer Deleuze med noen fagtermer og en dash falsk bevissthets-teoretisering å forklare at mennene egentlig er i konflikt med Faren, rasjonalisert som Moren.

Det minnearbeidet som bejubles når kvinner bedriver det, blir hendig avvist og forklart som sin egen motsetning når menn minnes.

Når Robert Bly og andre har forsøkt å utvide mannsrollen og mannens selvinnsikt, har reaksjonene vært vakkert kontrapunktiske: Menn synes ikke det er maskulint nok, kvinner synes det er farlig maskulint…

Det er altså en mektig demning som skal briste før Dagbladets anonyme mannlige krisesentergjest får følge av særlig mange. Det er rett og slett for mange som har investert i det gamle 1800-tallsbildet av mann og kvinne: For macho- og mektige menn er det en herlig illusjon, for Tove og hennes likesinnede gir det enkle og behagelige skremme- og fiendebilder.

lm

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 30/08-95, kl. 14.37 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.