Laserfantasier

Sterke farger og tredimensjonale former preger Rolf Aamots lasermalerier på Høvikodden.

Skal vi tro katalogen, regnes Rolf Aamot som en sann pioner innen elektroniske virkemidler. Aamot som benytter en selvutviklet hemmelig teknikk for å male med laser, stiller ut en serie malerier på Høvikodden under tittelen Verden er vår kropp. Han sier selv at han komponerer bildene på samme måte som en lager elektronisk musikk, og kaller teknikken for «bildende tonekunst». Lasermaleriene er computermalt på lerret - dette gir en jevn og matt overflate. Aamot hevder å arbeide på samme måte som en tradisjonell maler. Teknikken ikke er det vesentlige, og bildene bygger på klassiske kompositoriske prinsipper.

Gjenkjennelse

Bildene har sort eller mørk bakgrunn med sterke farger i et abstrakt formspråk. Fargene fremstår som tredimensjonale, transparente objekter, som flyter i rommet. Hele billedflaten benyttes og formene kan godt lede tankene til gjenkjennelige «ting». I arbeidet Først i rommet kan du, hvis du vil, se en hund og et romskip. I Draugen i Nordlyshavet kan man med godvilje se draugen. Andre har mer metaforiske titler som Gult kjærtegn og Skipet til den andre siden. Gjennom titlene er det lett å se hva kunstneren er opptatt av, nemlig kjærlighet, sensualitet, farge og esoterisk mystikk. Kunstneren lager bildene først og fantaserer over dem etterpå. Med andre ord - ingen gjennomgående tematikk utover fremgangsmåten. Det er flere spørsmål å stille her. Hvorfor lerret? Det virker som om det er et retorisk grep, lerretet er det som verifiserer at bildene er malerier. Hvorfor akkurat maleri? Lerretene får karaktŽr av fabrikkproduserte tekstiler når malingen er så jevnt påført.

Substitutt

Siden det tross alt skal dreie seg om tradisjonelt maleri, savner jeg kunstnerens umiddelbare tilstedeværelse i bildene. Det hadde kanskje vært verdifullt om de var malt for hånd, hvis Aamot hadde funnet en teknikk for å behandle malingen slik at de samme effektene hadde oppstått via kunstnerens egen hånd. Kunstnerens små feilgrep eller rettelser og malingens ujevne overflate og glans, ville gitt en mer troverdig spenning. Her ligger noe av det unike med maleriets formidlingsevne. Og det er et viktig poeng, hvis maleriet som form skal ha en betydning i en slik sammenheng.

Et godt påfunn blir desverre vane og naivitet, og gjør konflikten absurd når teknikken - som er det eneste som er samlende - er hemmelig. «Maleriene» er substitutter, og titlene det eneste som forteller om kunstnerens ambisjoner. Er dette noe alle kan få til, om man bare kjenner trylleformularet?

Rolf Aamot stiller ut på Henie Onstad Kunstsenter frem til 1. oktober.

BT:

ROLF AAMOT: Hvilket trylleformular bruker Aamot?

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 30/08-95, kl. 14.37 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.