[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Hellig smerte?

Myter blir virkelighet og rammene forblir stramme, men Guttedrømmer blir aldri helt magisk.
FILM

ESPEN MINEUR SÆTRE

Enkelte ganger kan faktisk norske filmtitler være mer treffende for filmen de skal beskrive enn originaltittelen er det. Tenk bare på den effektive Massemor for originale Serial Mom, eller på Guttedrømmer i stedet for den islandske originalen Hin helgu ve. Det dreier seg om den halvbiografiske filmen til Hrafn Gunnlaugson, regissøren bak filmer som Ravnens flukt, Ravnenes skygge og Den hvite viking.

Vikingtidens mytiske verden er et element i denne barndomsskildringen også, men overfladisk sett handler Hin helgu ve om en guttunge som gradvis blir klar over hva som venter ham i de voksnes verden - i løpet av den korte sommertiden han tilbringer på en isolert øy sammen med de tre-fire menneskene som bebor den.

Han får et spesielt godt øye til den svært fagre og unge kvinnen på øya, vil beskytte henne med en ridders eller vikingkrigers intensitet når han etterhvert erfarer at hun kan forsvinne ut av hele hans verden fordi hun skal gi seg hen til kjæresten sin. Kjæresten blir den rene demonen, et grønt monster som binder og misbruker henne i guttedrømmene hans der han ligger på høyloftet og iakttar den heftige elskoven som utspiller seg mellom de to. For liksom virkelig å understreke ridderbehovet sitt omgjør guttungen også øyas gamle vikingmyter til noe nær virkelighet, og tar på seg å forsvare en gammel gravhaug der store skatter i form av magiske våpen befinner seg.

Balansegangen mellom drøm og virkelighet blir aldri for løssluppen, regissøren vet å holde fortellingen sin innen de relativt stramme rammene som må til for at den ikke skal bli for lite troverdig. Sett med barneøyne har Hin helgu ve sikkert mye interessant mytisk tankegods med seg, og ikke minst et temmelig direkte grep om seksualiteten (det skal godt gjøres å få noen til å tro på blomster og bier etter denne filmen) som plussider. Jeg tror likevel fantasien kunne vært strukket adskillig lenger på bekostning av det hverdagslige livet filmen hele tiden dreier seg rundt, for derved å bli en virkelig magisk opplevelse. Slik Hin helgu ve nå fremstår halter den i stedet innholdmessig. Skuespillerne er fint tilpasset rollene sine, særlig guttungen er god, og selv om filmen er islandsk er det ikke så vanskelig å få med seg dialogene.

Guttedrømmer

Regi: Hrafn Gunnlaugson

Island 1994

BT: GUTTEN OG KVINNEN: Fri for blomster og bier.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]


[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 30/08-95, kl. 14.37 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.