Stor mann med liten bok

Nei, Arne. Du kan ikke kysse meg på pannen og fortelle meg hvor vakker jeg er.

Djungel-killen Berggren: «Petiter er som croquis-tegning. Man holder språket varmt, jobber røft og intuitivt mot en deadline». Røft og intuitivt? Jojo. Men mer pisselunkent enn varmt. Det er lite å si om disse tekstene som for det meste har vært publisert i Klassekampen (som jeg håper ikke har betalt for mye for dem, med deres økonomi og alt det der…). Jeg kan med hånden i rompa ikke anbefale boken til andre enn Berggren selv og hans vakre livsledsager.

Hvis du er interessert i å høre hva Berggren mener om verden og andre ting, kan du heller ta en tur på Tostrupkjelleren. Hvis du har problemer med å komme inn på dette «pressestedet», kan du bare si at du har en avtale med Berggren. Det har alle. Petitøren Arne lever seg inn i ukebladklisjeene og med ukebladklisjeenes ironiske distanse skriver han…for oss. Det er gøy som ikke diskriminerer. Alle kan le!

Jeg aner ikke hvor dyp Berggren er når han kjenner på den ærlige rocka følelsen inne i seg (som forhåpentligvis ikke resulterer i det samme som disse 20 minutters skribleriene). Jeg vil ikke vite det heller. Det eneste jeg kan se at han har brukt en smule energi på, er å usynliggjøre sin egen posisjon for å unngå å bli utsatt for samme meningsløse tullprat som han selv bedriver om det som faller ham inn. Skal han få noen poeng for det? Ja, ett poeng.

Om ikke velfortjent, så vil det likevel synes trist om han ikke skulle få noe. En liten ting til: Det heter enten 'onomatopoietikon' (fra gresk) eller 'onomatopoetikum' (fra latin). Ikke 'onomatopoetikon' (fra Berggren).

Arne Berggren: Hva avholder nordmenn fra biavl? - og andre tekster om kjærlighet, døden og Seven Eleven Aschehoug 1995 Anmeldt av Kjetil Korslund

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 30/08-95, kl. 14.38 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.