[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Det som tilhører deg, er mitt!

Regjeringsledere, forretningsmenn og sekter går rettslig til verks mot ytringsfriheten på Internett. Betyr det slutten på nettets frie kommunikasjon?
Den 33-årige finnen Johan Helsingius skaffer sine kunder fra hele verden diskret tilgang på Internet. Den som sender ut sitt elektroniske budskap via Helsingius og ikke fra egen maskin, forblir anonym. 200.000 kunder danner en farverik samling av sekt-avhoppere, dissidenter, seksuelle avvikere og undertrykte.

Men siden en scientologi-sekt tvang med rettens hjelp Helsingius til å oppgi et av sine klientnavn, har anonymiteten på Internett fått et kraftig dolkestøt.

Advokatenes gullalder

For fremtiden må Internett-brukere regne med denslags inngripen i deres hittil uhemmede kommunikasjon. Ikke bare sekter og politiske ledere, men også firmaer og forlag har erklært krig mot den tøylesløse informasjonsutvekslingen på Internett. «Gullalderen i cyberspace er forbi, og advokatenes gullalder er like om hjørnet» sier den amerikanske jusprofessoren Trotter Hardy. Men fremdeles er Internett eller cyberspace et lovløst land. Mens den teknologiske revolusjon har ført oss inn i digitalalderen og hundretusener hver måned knytter seg til Internett, ser myndigheter og politikere ut til å ha stagnert i en datasteinalder. Ingen land har tilpasset sin lovgivning til den teknologiske utviklingen. Først for kort tid siden besluttet politikere fra de syv viktigste industrilandene å fastlegge grenser for det lovløse «cyberlandet». Bortsett fra et vagt prinsipprogram ble ikke noe vedtatt. Slike forsøk på å kontrollere Internett-kommunikasjon møter stor motstand fra forskjellige elektroniske fora. Deres bærende prinsipp er at alle Internett-brukere skal ha ubegrenset adgang på den informasjon som er tilgjengelig på nettet.

Scientologi-sekten oppnådde å bringe en motstander til taushet ved hjelp av sin inngripen i cyberspace. Det velstående eneveldet Singapore går også elektronisk til verks mot sine kritikere. Myndighetene har oppfordret alle Singapores Internett-tilknyttede innbyggere til å ta opp kampen mot de som viser sin skepsis til regimet via Internet. Men det er ikke alltid at kravet om orden og rettferdighet er et påskudd for å hindre motstandere å komme til orde. I England oppstod en stor diskusjon da detaljer i anklagen mot den mordsiktede Rosemary West ble gjordt tilgjengelig på Internett. Ifølge engelsk lov er det en alvorlig forbrytelse, men siden avsenderen ikke var britisk kunne engelske myndigheter ikke gripe inn.

Politipatruljer

I november i fjor ble datafirmaet Prodigy, som står bak et kommersielt datanett med to millioner brukere, anklaget av den amerikanske Investment-Bank Stratton Oakmont Inc. for å ha spredt ugrunnet kritikk av banken på nettet. En anonym bruker ytret sin mening om bankens siste transaksjon og kalte den et bedrageri. 200 millioner dollar krevde banken som skadeerstatning. Det finnes tallrike lignende tilfeller, og som regel har man forhandlet seg frem til tilfredsstillende løsninger. Som for eksempel en amerikansk hundematprodusent som mente at uriktig informasjon om produktene var blitt spredd på nettet. For å gjøre det godt igjen fikk han 10 timer gratis tilgang på America Online-nettet for å kunne forsvare seg.

I dette tilfellet ble problemet løst uten at rettslige instanser måtte blandes inn. Konflikten mellom Investment-Bank Stratton Inc. og Prodigy forløp ikke like komplikasjonsløst. Banken argumenterte med at Prodigy skulle ha sørget for at lovstridige «nyheter» ikke kommer ut på nettet. Prodigy avviste et slikt ansvar. Hvordan skulle de kunne holde styr på alle de 75.000 nyhetene som kommer inn hver dag? Lederen for det kommersielle datanettet Compuserve Kent Stuckey frykter at banken skal vinne saken. «Ingen vil ha politipatruljer på informasjonsmotorveien,» sier han.

Datanettene kjenner ingen landegrenser, og her ligger det største problemet med en eventuell lovgivning for å regulere bruken av nettene. Å vedta lover som eksempelvis USA, Kina, Japan og Tyskland skal godta, virker som en bortimot umulig oppgave. Et annet problem er at de store datanettene som Prodigy, Compuserve og America Online ikke har noen ledelse som har ansvaret for driften og dermed for hva som offentliggjøres. Firmaene eksisterer egentlig bare som en sammenkobling av millioner av datamaskiner over hele verden. De fleste brukerne er igjen knyttet til firmaer eller universiteter. Det er ikke snakk om noen fast organisasjon, men et ekstremt løst og komplekst nettverk. «Internet er i prinsippet anarkistisk,» sier den britiske teknologiministeren Ian Taylor. Derfor tror han det vil være umulig for domstoler noensinne å gripe inn i kommunikasjonen.

Hvilke lover?

Det oppstår stadig flere konflikter i forbindelse med Internet, og dommerne står overfor helt nye problemstillinger. Et vanlig problem er spørsmålet om hvilken rett som skal dømme i de forskjellige sakene. I Amerika hadde man nylig et eksempel på hvilke forviklinger det kan føre til: Et par fra California ble innkalt av retten i Tennessee. Grunnen var at de hadde sendt hverandre elektroniske sexfotos. En utenforstående bruker av samme nettet i Tennessee syntes dette ble litt for påtrengende privat, og anmeldte paret. Tennessee er en av de amerikanske statene som har strengest sedelighetslovgivning, og her ble bildene betraktet som pornografi, og paret ble idømt fengselstraff. Ifølge Californsk rett, og det var jo der både paret og bildene kom fra, forelå det ikke noe straffbart forhold. En spesielt oppnevnt domstol er nå i ferd med å undersøke saken, og vil i første omgang fastslå i henhold til hvilken lov paret må dømmes.

Den eksisterende lovs lange arm er også for kort til å innhente cyberpirater. Den 21 år gamle David LaMacchia fordelte software til en verdi av en million dollar på Internet, ble oppdaget, men slapp unna med en kraftig advarsel. Det var umulig å dømme ham for bedrag i og med at han selv ikke hadde oppnådd noen økonomisk gevinst med forbrytelsen.

Piratkopier og propaganda

Ideen om en fri og uhemmet kommunikasjon på en internasjonal basis er vel og bra. I praksis arter det seg ofte annerledes, og man ser stadig hvordan destruktive krefter utnytter datanettene. Oppskrifter på bomber, sendt ut fra ekstremistiske politiske og religiøse grupper, og høyreekstremistisk propaganda florerer. Spesielt graverende er den såkalte Leuchter-rapporten, hvor man ved hjelp av et museklikk kan lese forfatteren Fred Leuchters benektelse av holocaust. I tillegg distribueres illegalt kopierte dataprogrammer, artikler, bøker og musikk. Man har også lite å stille opp med overfor privatpersoner som benytter kjente firmaers navn som sin elektroniske adresse. Adressen mcdonalds.com tilhørte ikke den verdensomspennende hamburgerkjeden, men en helt ukjent herr Jushua Quittner. I mellomtiden har derimot «de riktige» McDonalds fått enerett på navnet. Musikkanalen MTV og bilprodusenten BMW opplevde det samme, og har måttet kjempe seg til å bruke navn som de selv mener å ha enerett på.

Det herskende motto i Cyberspace lyder altså fremdeles: «Det som tilhører deg, er mitt!»

Copyright Spiegel/Morgenbladet

Oversatt av Anne-Kristine Kronborg

BT:

INTERNETT: Datanettene kjenner ingen landegrenser, og her ligger det største problemet med en eventuell lovgivning for å regulere bruken av nettene.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 24/08-95, kl. 18.08 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.