I forbindelse med Kvinnekonferansen i Beijing, 4.-15. september, vil Morgenbladet i en intervjuserie stille spørsmål om hvorvidt norske kvinner i 1995 har noen nye tanker i forhold til vestlig feminisme? Vil konferansen bety et vendepunkt i forhold til den mer konfliktorienterte feminismen? (BOX)

LOGOFeilbarlighetsdogmet

Hun er snart prest, allerede feminist og klar for kvinnekonferanse i Beijing. I de kommende uker vil representanten fra Norges Kristlige Studentforbund være et lite stykke verdenshistorie.

@BYLINE2:ÅSE RøTHING INTERVJUET AV PåL MATHIESEN FOTO: PåL MATHIESEN

@Start:Ingen kan bestride at en global kvinnefrigjøring i vestlig forstand vil være en verdensrevolusjon. Og ingen bør betvile at et av Beijing-konferansens hovedpunkter <\#150> om retten til å bestemme over sin egen kropp (såkalt «reproduktiv helse for kvinner") <\#150> er den faktiske prøvesten på om en slik revolusjon er mulig.

@Mellomtittel:Eliten

@Start:Sett fra et moralistisk kristent perspektiv, vil pavens tradisjonelle skepsis mot det sekulariserte samfunns inntreden, absolutt kunne tolkes visjonært. Det moralske forfall som vårt eget århundre har bragt med seg, kan ingen i Vesten bortforklare. Og hvorfor kan det ikke være slik, at det er selve valgfriheten, individets moralske valgfrihet, som er ondets rot? Når Vatikanet idag engasjerer seg så sterkt mot legalisering av abort i utviklingsland, gjør de det sannsynligvis utifra samme beveggrunn som i 1870. Det fryktes at utviklingslandene vil gå inn i det samme person-moralske forfall som vi har gjort, hvis konsekvenser selvfølgelig er uoverskuelige; men ganske visst dramatiske.

@Innrykk:<\#150> I hvilken grad er utviklingslandenes utsendinger representative for sine lands kvinnelige befolkning?

@Innrykk:<\#150> Veldig mange av dem som leder «workshops» om viktige temaer på slike konferanser, er utdannede kvinner. De er derfor bedre stillt enn de fleste av sine medsøstre.

@Innrykk:<\#150> En elite?

@Innrykk:<\#150> Ja, men temaene som drøftes gjelder ikke først og fremst dem selv. Temaene handler om flertallets situasjon. Slik sett kan «eliten» sies å være representativ.

@Innrykk:<\#150> Er det ikke et faktum at store deler av den aktive feminist-bevegelsen er sekularisert, mens de fleste kvinner i U-land befinner seg i et forpliktende religiøst liv?

@Innrykk:<\#150> Delvis sant. Men generelt sett er østens religioner mer «spiselige» for kvinnebevegelsen, enn for eksempel islamisme. Under det sosiale toppmøtet i København hørte jeg et foredrag om kasteløse kvinner i Bangladesh. Poenget der var absolutt ikke å angripe religionen som religion. Men når Taslima Nasrim uttaler at all fundamentalisme er gal, uansett religion, tror jeg så godt som alle er enige med henne i det. Og i fortsettelsen av å ta avstand fra fundamentalismen, tar nok mange avstand fra religion som sådan.

@Mellomtittel:Mannens «frihet"

@Start:<\#150> Hvis det var slik at feminst-bevegelsen var fullstendig vestlig-gjort, ville vi jo bare diskutert kjønnskvotering til viktige stillinger og lignende. Det at kvinnenenes kår i U-land står øverst på dagsordenen i Beijing, med kamp mot feminisering av fattigdom, rett til utdanning, spørsmål om reproduktiv helse, synes jeg viser at situasjonen for majoriteten av verdens kvinner faktisk prioriteres.

@Innrykk:<\#150> Gitt de kulturelle og religiøse føringer på mannsrollen; vil du kunne betrakte islamske menn som undertrykte, ved at de for eksempel avsondres fra omsorg for og nærhet til sine barn?

@Innrykk:<\#150> Hvis man tror samfunnet er noe mer enn summen av menneskene som bebor det, så må han absolutt kunne betraktes som undertrykt. Men det er ingen som undertrykker ham konkret, på samme måte som hans kvinner blir undertrykt.

@Innrykk:<\#150> Den mest konkrete undertrykkelsen ligger altså i å bli tvunget til omsorg for barna?

@Innrykk:<\#150> Jeg vil ikke si det slik. Men det kan ikke bestrides at man har en helt annen geografisk <\#150> fysisk frihet, når man ikke har omsorg for barn.

@Innrykk:<\#150> Og du oppfatter en slik frihet som et «pre» for mannen?

@Innrykk:<\#150> Det ligger verdisystemer i bunnen av en kulturs kjønnsroller. Et eller annet sted må det ha oppstått en forestilling om at det er mindre verdifullt å være hjemme med barn.

@Innrykk:<\#150> Er du enig i den verdirangeringen?

@Innrykk:<\#150> Nei. Og jeg tror heller ikke det er kvinnene som har skapt dette verdisynet.

@Innrykk:<\#150> Men det må ihvertfall sies at vestlige feminister har akseptert det, og derigjennom betrakter mannens frihet som den frieste?

@Innrykk:<\#150> Det jeg mener er at mannen selv må ta ansvar for det faktum at han ikke er en omsorgsperson.

@Innrykk:<\#150> Tror du for eksempel ikke at en indisk mann på 20 år er like bundet av det religiøse systemet som sin hustru? Er ikke forskjellen egentlig bare den, at han kan gå på bordell og universitet, mens dama må stelle hjemme? Og er det ikke slik, at i den sammenligningen, mener vi i vesten at mannen er den frieste, den mest priviligerte? Og er det ikke sant at kjønnskampen i våre land består i å IKKE være den som er bundet av en omsorgsfunksjon?

@Innrykk:<\#150> Jeg tror faktisk ikke du har entydig rett i det. Jeg tror mange, i våre land, ville se på det som et gode å ha råd til å være hjemmeværende.

@Mellomtittel:Feminismens konsekvenser

@Start:<\#150> Som feminist er ikke mitt anliggende å svare for verdien av, for eksempel, å få seg en utdannelse. For meg er det et grunnleggende rettferdighetsprinsipp at gutter og jenter skal ha like muligheter til å velge.

@Innrykk:<\#150> Men innebærer ikke en slik tanke et faktisk verdisyn?

@Innrykk:<\#150> Om folk vil bruke utdannelsen sin til å kjøpe seg flotte biler eller forsake materielle goder for å være hjemme med sine barn, må være

@Innrykk:opp til dem selv. Feminismens anliggende må jo være at det skal være kjønnsuavhengig hvem som har omsorgsansvar og hvem som tjener pengene.

@Innrykk:<\#150> Hvilke betenkeligheter, hvis noen, ser du ved den likestillingskampen vår kultur har vært gjennom?

@Innrykk:<\#150> Jeg ser jo at visse konsekvenser ikke er gode.

@Innrykk:<\#150> Hvilke konsekvenser?

@Innrykk:<\#150> De klassiske; oppløste familier, barn uten tilknytning, trygghet og tilhørighet. Fordi de har x-antall sett med foreldre, besteforeldre og søsken.

@Innrykk:<\#150> Du mener bestemt å kunne fastslå slike konsekvenser som negative?

@Innrykk:<\#150> Ja. Og det kan ikke unnslås at årsaken blant annet ligger i kvinners og menns søken etter romantikk og selvrealisering, på bekostning av stabilitet og ansvarlighet. Jeg tror likevel den likestillingsprosessen vi kan se tilbake på, har vært nødvendig og uunngåelig.

@Innrykk:<\#150> Det finnes ingen annen vei enn den konfliktlinjen den vestlige feminismen har fulgt?

@Innrykk:<\#150> Jeg skulle ønske det fantes en annen vei. Men sånn som mennesket fremstår så vet jeg ikke om jeg tro på det. Fordi det i bunn og grunn dreier seg om makt. Maktkamp. De aller færreste gir fra seg makt frivillig.

@Innrykk:<\#150> Så norske kvinner har gjort det rette, men resultatet er blitt feil?

@Innrykk:<\#150> Konsekvensene er delvis blitt gale, ja. Men det har likevel vært riktig å åpne for muligheter til utdannelse, selvbestemmelse og så videre. Og det blir himmelstormende urettferdig å si at all skyld ligger hos kvinnen. Jeg kan ikke si til mine medsøstre at de ikke skal ta sin utdannelse fordi mannen sannsynligvis ikke vil ta omsorgsansvar.

@Mellomtittel:Feilbarlighet

@Start:Røthings resonnement blir et slags dogme om feilbarlighet: Kvinnefrigjøring i utviklingsland er riktig, selv om vi i Vesten vet at prosessen vil bli særdeles smertefull. Særlig for barna. Hvis de i det hele tatt blir født. Men i et kristent perspektv har selvfølgelig smerten en helt annen klangbunn enn i en verdslig virkelighetsforståelse. Det er også en dyp kristen tanke at mennesket skal og må velge sitt liv, og tilsist stå til rette for sine valg overfor Vårherre. Men visse valg skulle kanskje mennesket helst vært foruten?

@Innrykk:<\#150> Betrakter du abort som drap?

@Innrykk:<\#150> I utgangspunktet synes jeg det er feil å ta abort.

@Innrykk:<\#150> Hvordan kan du da støtte vestlige feministers ønske om abortklinikker i utviklingsland?

@Innrykk:<\#150> Jeg ser på det som uansvarlig å oppføre abortklinikker uten å gi tilgang til prevensjon.

@Innrykk:<\#150> Men i våre land har ikke prevensjonstilgangen forminsket aborttallene?

@Innrykk:<\#150> Det er riktig. Men det er ikke sikkert at abortklinkker i utviklingsland vil bli brukt på samme måte som hos oss. Og dessuten er det heller ikke sikkert at det er riktig å frata dem valgmuligheten bare fordi vi har misbrukt den. Det er tross alt flere titusen kvinner som dør hvert år etter illegale aborter. Men dette er fryktelig vanskelig.

@Innrykk:


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]