![[Forrige artikkel]](/historie/MB/gifs/previous.gif)
![[Innholdsfortegnelse]](/historie/MB/gifs/up.gif)
![[Neste artikkel]](/historie/MB/gifs/next.gif)
En lignende forfengelighet er ikke uvanlig hos enkelte skribenter. Man har gått på universitetet, må vite, og kan smykke sin tunge med fremmede ord. Morgenbladets verbale diva, Kurt Sweeney, presenterte 14. juli sin siste kolleksjon, forkledd som en kronikk over nylig avdøde forfatter Tor Ulven.
Her slår Sweeney fast at Ulven har et… invektivt-insinatorisk toneleie… (og fortsetter med uttrykk som:)… en refererende og intensjonell semantikk… et konsekvent nedfall i den prosaiske syntaksen…et tydelig idiosynkratisk vedheng…kondensasjonsspørsmål…epistemologi…den ofte kompakt katalogiserende massen…veksler fra imagismen og metrikere som projiserer…(før ordgasmen endelig oppnås med:)…panteisme i irreligiøsitetens parentes…diktene inkorporeres…i en mikrotonal evindelighet…
Utvilsomt klokt skrevet, men hva i all verden betyr alt dette da, Kurt? Jeg skjønner ikke flisa. Metrikere som projiserer…? Det hørest ut som Tor Ulven skrev lærebøker i fysikk.
Nåvel, jeg er en enkel og banal sjel og Morgenbladet er en kulturavis på en litt annen måte enn Dagbladet. Godt. Et knippe litteraturvitere kan i Sweeneys artikkel sikkert få bekreftet eller satt ord på sine egne leseropplevelser. Og siden Morgenbladet kommer ut bare en gang i uka, har vi andre god tid til å slå opp i ordbøker før neste leksjon, og således utvide vårt ordforråd. Men om en forfatteromtale for noen er et kjærkomment møte med en allerede kjent forfatter, er det for andre en presentasjon av en ukjent. Sweeney skal ha takk for utvist Ulven-interesse, men for ikke-kjennere er jeg redd kronikken hadde en avskrekkende virkning som Ulvens bøker ikke fortjener. Den gode, såkalt smale, litteraturen vil aldri nå ut til et større publikum så lenge anmelderne insisterer på at den skal forbli smal. Og Sweeney er ikke alene. Mange kritikere har lagt seg til et prestisjespråk som kun gjør dem i stand til å kommunisere med hverandre, de står formelig i kø for å skremme folk bort fra kvalitetsforfattere. Etter min mening er norsk litteraturs framtid best tjent med at disse anmelderne begynner å brevveksle med hverandre direkte, og ikke indirekte gjennom Morgenbladet.
[Hjem][Søk][Hjelp] [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]