Den klassiske liberalismens renessanse

De kaller seg liberterianere, nyliberale eller rett og slett nyliberalister. Felles for dem alle er at de tilhører en bevegelse i sterk vekst. De tilhører en ny generasjon intellektuelle som har kastet fra seg Marx og alle hans kollektive idealer.

AV KRISTINE LøWE

Mot det gamle idealet om det sterke fellesskap holder de individet og dets frihet. For dem har fellesskapet ingen verdi - med mindre individet har en verdi i felleskapet, og dette felleskap er basert på frivillighet.

Kampideologi

Mot slutten av 1700-tallet vokste den klassiske liberalismen frem som en mektig frihetsideologi - sammen med revolusjonære samfunnsomveltninger (den engelske (ublodige) revolusjon i 1688, den amerikanske revolusjon i 1776 og den franske revolusjon i 1789).

Denne frihetsideologien ble en kampideologi mot statlig tyranni og priviligerte grupper, den tok avstand fra tvang, overgrep og maktkonsentrasjoner.

I løpet av 1900-tallet ble imidlertid liberalismen stadig mer påvirket av sosialismen. Den ble forandret til det ugjenkjennelige og kalles i dag sosialliberalisme. Når den klassiske liberalismen nå på nytt gjør seg gjeldende i debatten har den fått navnet nyliberalisme. Nyliberalismen er med andre ord den klassiske liberalismens renessanse. I den lever de visjoner som en gang revolusjonerte Europa videre.

Basale menneskerettigheter

Nyliberalismen bygger på ideen om at mennesket har visse medfødte, umistelige og ukrenkelige rettigheter: Retten til liv, frihet og eiendom. En nyliberalist vil derfor fastholde at rettigheter ikke er noe man får fra staten, men noe man er utstyrt med fra fødselen av. Hverken staten eller andre mennesker kan ta fra mennesket disse rettighetene. Nyliberalismen setter dermed individet over staten og offeret over overgriperen.

Utgangspunktet er at mennesket selv eier sin egen kropp og fruktene av sitt arbeid. Nyliberalismen fastslår at en grunnleggende menneskelig egenskap er viljen til å ta vare på seg selv og sine. Vi lever våre liv for vår egen skyld og av dette følger noe som kalles egeninteresse. Til alle tider har samfunnskrefter betraktet egeninteressen som et onde og søkt og utrydde den. Nyliberalismen hevder at egeninteressen og viljen til å leve sitt eget liv etter sine egne idealer er noe positivt som ikke må undertrykkes. Det er denne egeninteressen som er samfunnets viktigste drivkraft og som fører utviklingen fremover, hevdes det. Men grensen går der hvor andres frihet begynner: Ingen tilskrives retten til å krenke andre for å nå sine egne mål.

Tvang

Frihet har opp igjennom tidene blitt definert som mange forskjellige ting. Men for nyliberalister er frihet kun en ting: Fravær av tvang (å ikke bli tvunget til handlinger mot sin vilje). Frihet er retten til å gjøre det du selv måtte ønske, og for at denne friheten skal omfatte alle begrenses den av andre menneskers tilsvarende rett til frihet.

Her finner man kimen til et kraftig opprør mot velferdsstaten. I den nyliberale terminologi går det ikke an å si at «frihet er å ha en bolig». Dette innebærer nemlig at en annen skal tvinges til å holde deg med bolig, og tvang er moralsk forkastelig og uforsvarlig i en nyliberalists øyne. Den samme argumentasjonen ligger til grunn for nyliberalisters syn på skatt. Ifølge nyliberalismen er skatt tyveri. Staten tvinger innbyggerne til å avstå fra å høste for mye fra fruktene av sitt arbeid for blant annet å kunne mette sultne barn i Afrika. Innbrudstyven er kanskje nødt til å begå innbrudd for å kunne forsørge sin egen familie. Tyveri er ikke forsvarlig i noe tilfelle, vil en nyliberalist si.

Det siviliserte samfunn

Den virkelige solidariteten må oppstå av fri vilje, uten vold og tvang. Den som tvinges til å bidra med penger til noe mot sin vilje er ikke solidarisk, hevder nyliberalistene. Nyliberalismens endemål eller idealsamfunn, er det siviliserte samfunn - et samfunn bestående av frivillig samhandlende individer. Det er et samfunn der hvert menneske respekteres for det det er, og det er et samfunn der enkeltmenneskets ukrenkelige rettigheter respekteres. Det er et samfunn hvor alt som ikke skader andre er tillatt, men også et samfunn hvor vold og tvang er forbudt. Friheten til å ta egne valg er uløselig knyttet til ansvaret for konsekvensene av de valg man måtte inntreffe. I et slikt samfunn vil den eneste form for stat være en nattvekterstat - en stat hvis eneste oppgave er å sikre sine innbyggeres liv, frihet og eiendom. Men innen den nyliberale bevegelse finnes det også de som vil overlate alt til markedet, og fjerne staten fullstendig. Disse kaller seg selv for anarkokapitalister og er inspirert av den nylig avdøde nasjonaløkonomen og filosofen Murray N. Rothbard. Det økonomiske system i et liberalistisk samfunn er det kapitalistiske system. Kapitalismen sier at det markedet som dikterer folkets behov. Med andre ord er det folket som dikterer folkets behov, fremholder nyliberalismen.

Men det frie marked innebærer også at enhver har retten til søke lykken der hvor de tror at de kan finne den. Et fritt arbeidsmarked og et fritt utdanningsmarked er minst like viktig som et fritt produksjons- og valutamarked. Fri inn- og utvandring er derfor en selvfølge.

Norge, Verden og Nyliberalismen

På verdensbasis er den nyliberale bevegelsen en bevegelse i sterk vekst. I 1980 stilte eksempelsvis et ekstremt liberalistisk parti opp mot Reagan og Carter i det amerikanske valget. De fikk en million stemmer. I Øst-Europa er antallet nyliberalere stort, og blant de mest kjente er nobelprisvinneren i litteratur Joseph Brodsky og Tsjekkias finansminister Vaclav Klaus. På verdensplan kan den nyliberale bevegelsen skilte med to nobelprisvinnere i økonomi samt flere forfattere, filosofer, professorer og journalister.

Den klassiske liberalismen som som spredte seg som ild i tørt gress over hele den vestlige verden på 1800-tallet, nådde aldri Norge i noen betydelig grad (bortsett et par formuleringer i grunnloven av 1814). Men i dagens Norge finner man en politisk organisasjon med tildels klare nyliberale trekk, nemlig Fridemokratene.

Fridemokratene kaller seg selv en liberalistisk organisasjon, og bygger på endel av idestrømmningene i den nyliberale bevegelsen, men har prøvd å tilpasse dette til dagens norske situasjon. Fridemokratenes argumentasjon om å avskaffe statskirken og verneplikten er hentet rett ut fra nyliberale skrifter.

Det er uvisst om nyliberalismen noen gang kommer til å utgjøre noen betydelig politisk

makt i Norge, eller om den i det hele tatt kommer til å få noe fotfeste. Men i Sverige er den nyliberale bevegelsen, med Frihetsfronten i spissen, en av de få politiske bevegelsene i vekst, og på verdensplan er disse nye intellektuelle umulig å overse.


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]