Kvadrafoniske Kong

Så lenge rocken har eksistert har det alltid vært én scene som all fokus rettes mot. Nederlandske Kong bryter denne regelen med sitt kvadrofoniske oppsett. De fire medlemmen av bandet befinner seg under en konsert i hvert sitt hjørne av konsertsalen.

OVE DALEN

Bandet gjestet Norge for ett års tiden siden og undertegnede var vitne til en konsert av sjelden format. Riktignok var konserten preget av grøtete lyd, men lydopplevelsen fra fire forskjellige scener og høytalere på hver sin kant av rommet var likevelmonumental. Begynnelsen av konserten var preget av forvirring ettersom publikum ikke helt visste hvor de skulle stå. Det kvadrsfoniske oppsettet kan lett oppfattes som et billig Spinal Tap-trick, hvis det ikke hadde vært for den bevisste bruken av lyd som bandet benytter seg av. Sonisk Scene pratet med Mark Drillich, bassist i Kong, etter fjorårets konsert i Oslo og han fortalte om fordelene ved det spesielle sceneshowet.

- For det første er det mye enklere for oss å kommunisere med hverandre når vi står på hver vår scene, ettersom vi har mulighet til øyekontakt med hverandre, og lettere ser hva hver enkelt gjør. Men det viktigste er fremførelsen av musikken og lyden av musikken som blir helt spesiell hvis du har et kvadratisk lokale. Hver enkelt av oss kan konsentrere oss om våre egne ideer og det er dødelig enkelt å mikse, ettersom det er fire forskjellige lydkilder. Det er viktig for oss å poengtere at sceneshowet vårt ikke er noen billig gimmick som en oppfinnsom manager har kommet med. Vi føler at det kvadrafoniske sceneshowet har medvirket til at musikken vår har utviklet seg i den retningen som har vært riktig for oss.

Ute i Europa har Kong allerede rukket å opparbeide seg en solid skare av tilhengere. Bandet har tidligere utgitt to album, den litt innesluttede Mute Poet Vocalizer fra 1990 og kraftpakken Phlegm fra 1992. Spesielt sistnevnte fikk solide kritiker såvel her i Europa som i statene. Bandets siste album Push comes to shove viser et band som er i en kontinuerlig utvikling. Dynamikken er fortsatt tilstede med blandingen av atmosfæriske lydbilder og de knallharde gitar-riffene. Men bruken av sampler og pompøse synther er denne gang mer utbredt og resultatet er langt mer variert enn tidligere. Umiddelbart skulle enn tro at bandet hadde solide røtter i 70-tallets prog-scene med band som King Crimson i spissen, men Mark Drillich er ikke helt enig.

- Mange prøver å sammenligne oss med King Crimson og Rush, men personlig er jeg mer orientert mot 80-talls band som Japan og Talking Heads. Aggresjonen i musikken vår kommer antagelig fra et band ved navn Kowolski, et svært kraftig europeisk instrumental-orkester, mens vi rytmisk antagelig ligger tett opptil Talking Heads og David Byrne.

Sammenlikningen med Talking Heads kan virke fjern, men Mark Drillich har et poeng. Kong er et band som bruker gitaren som primær-instrumnet og kraft, men som heller ikke er redd for krydre musikken med merkelige looper og sære samplinger. Prøv «Herculator» fra Push comes to shove og merk deg den tilsynelatende hyggelige gitar-låten som pluselig går inn i et metall-inferno for så å roes ned igjen. Band som Ministry og Nine Inch Nails har gjor lignende ting før, men utelukkende med rå kraft. Kong innehar også en følelse for varhet og stemminger samt den nødvendige dosen oppfinnsomhet. Og vokalen er aldri savnet. Kong lager musikk for hoder som ønsker å skape egne musikalske bilder.

- Vokal er enkelt og greit ikke passende for Kong. Hva skulle vi si som ikke er sagt før? Vokal kan kanskje ha en plass i vår musikk en dag, men da måtte det vært veldig surrealistiske tekster totalt uten mening. Vi måtte da brukt vokalen som et instrument og ikke som en stemme med mening.

Det finnes ingen rigide konsepter eller en fast struktur bak Kong. Bandet består av fire enkelt-individer som står fritt til å lage hvilken musikk de vil. Navnet Kong er ingen tilfeldighet og er kinesisk for «fire likeverdige».

På en konsert med Kong kan man lage sine egne mikser av bandet. Hvis man f.eks liker trommene til Rob Smits men ikke gitaren til Aldor Sprenger, kan man stille seg nær trommis og dertil langt fra gitarist Sprenger. Sonisk Scene er allerede i hektisk aktivitet for å få scene-planen til bandets nye turne. Det nytter ikke å komme uforberedt til en Kong-konsert, man må vite hvor man skal stå. Push comes to shove anbefales på det varmeste og bør sikres snarest mulig fra nærmeste platebutikk.

Kong: Push comes to shove Dreamtime/Music for Nations

Fun-Da-Mental uten vokal

Men til tross for innvendinger på forbrukeropplysningssiden var albumet langt fra den skuffelsen man ventet seg. Riktignok er de fleste av låtene svært så gjenkjennelige fra Seize the Time, det er ikke gjort noen åpenbare maskeringsforsøk for å skjule låtenes opprinnelse. Bandets bærende element den evig repeterende rytmikken er lett gjenkjennelig og ikke spesielt forandret.De bærende samplinger i låter som «Dog Tribe» og «Country Man» er uforandret. Man skulle dermed tro at dette er et komplett unyttig album for alle med Seize the Time i samlingen. Det er bare det at ettersom albumet skrider frem erfarer man at Fun-Da-Mental uten vokal er en vel så stor opplevelse som med vokal.

Ikke misforstå meg, det svinger av bandet når rapperne setter inn sine verbale dolkestøt, men det er først uten man virkelig setter pris på Fun-Da-Mentals evne til å lage lyd. Lytt til samplingene i «Sin, in the name of» og prøv etterpå orginalen «Mera Mazab». Det skal også sies at låtene har blitt viderebehandlet og tilstrekkelig variert til at de kan høres instrumentalt. I tilegg har Fun-da-Mental lagt inn en rekke lydsnutter av autentiske opptak av diverse lokale musikere fra den tredje verden. Noe som forøvrig bare Fun-da-Mental kan gjøre i 1995 uten å bli sett på som musikalske tjuvradder.

Det er ikke heller alltid instrumentalversjonene fungerer like bra. Enkelte av låtene på With Intent… savner åpenbart den umiddelbare kraften som rapperne ga oss på det forrige albumet. Musikalsk blir det dermed litt hummer og kanari. Hvis man utelukkende ønske intensiteten og kraften i Fun-Da-Mentals arbeid kan du holde deg til Seize the Time. Hvis du ønsker å dykke dypere ned i musikken og leter etter dyktige lydcollager så prøv With intent to pervert the cause of injustice.

Fun-da-Mental With intent to pervert the cause of injustice Nation/MD

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 24/08-95, kl. 18.08 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.