Mesterlig Mozart-tolkning

Gardiners Don Giovanni er musikkteater i den mest bokstavelige forstand av ordet. Anbefales hemningsløst.

ESPEN MINEUR SÆTRE

Gardiners Don Giovanni, slik jeg lot meg rive med av den, var en semi-scenisk oppsetning, og det betyr rett og slett at den var en opera uten scenografi, kulisser og kostymer. Don Giovanni selv var kledd opp som en fyrrig siciliansk mafioso, dramatikken og selve skuespillet som er så viktig for nerven i forestillingen, evnen til å få verket til å nærmest lette fra scenen, var fullt ut tilstede i denne konsertante oppsetningen, og når det er sagt, kan jeg vel like godt påpeke at selve Concertgebouw-salen med alle dens trapper, avsatser og balkonger fullt ut fungerte som spillerom og spilleplass for Don Giovanni. Det er få oppsetninger jeg ikke makter å få ut av blodet, men dette var en slik.

Gjenhøret med Don Giovanni i plateform blir derfor både spennende og hyggelig, dobbelt hyggelig fordi Rodney Gilfry (36) glimter til i en uovertruffen tolkning av kvinneforførre-rollen, mens hans Donna Anna i Luba Orgonnasovas stemme og skikkelse blir så forheksende, fortryllende fabelaktig at jeg nesten blir for glad i adjektivene. Resten av sangerkollektivet byr på prestasjoner i den absolutte toppklasse, med et fyrverkeri av en Leporello som har et sangernavn du like godt kan skrive inn i dagboken med det samme: Ildebrando d'Arcangelo (26). Gardiners orkester er spillesugent, og musikerne byr på den ene bemerkelsesverdige enkeltprestasjonen etter den annen. Mozarts musikk er jo en stadig balansegang mellom den mest henrivende sensualisme og det mest effektive teater- tonemaleri, noe som Gardiner får frem i enhver detalj. Og ikke tro det er lett å skape en ny musikalsk suksess av et så suksessbefengt partitur som Don Giovanni, løfte musikken opp og bort fra sin opprinnelse og gjenføde den som var den blitt til i øyeblikket, men det er akkurat det Gardiner makter her.

Mozart skrev Don Giovanni som et direkte resultat av den dirrende suksessen hans foregående opera Le Nozze di Figaro hadde i Praha i desember 1786. Årets etter var han i byen igjen 4. oktober, og hadde fremdeles syv deler av operaen som ikke var ferdige, og ikke mer enn 25 dager til premieren. Det holdt hardt, men Don Giovanni ble en strålende suksess, og dermed sto oppførelser i Wien for tur, noe som fikk Mozart til å skrive både en ny arie (Dalla sua pace) og bytte ut Leporellos arie «Ah, peità, signori miei» med et resitativ i tillegg til en rekke andre endringer i partituret. Man kan diskutere hvilken versjon som var Mozarts endelige, men det er klart at når man tar Mozarts reviderte Don Giovanni og lar de nye stykkene falle på plass slik Gardiner gjør det i denne innspillingen, så får vi både oppsiktvekkende ulik og - sett fra et dramatisk synspunkt - adskillig mer tilfedsstillende musikk enn den vi kjenner fra Praha- originalen. John Eliot Gardiner introduserer orkesteret som skuespiller, mer enn kun som medspiller i operaen. Hans spillestil trekker orkesteret rett inn i hjertet av dramaet, og der får musikerne utfolde seg på lik linje med sangerne. Du opplever det selvsagt best i de semi-sceniske oppførelsene, fordi du ser sangerne dukke inn og ut av orkesteret mens de gir liv til rollene sine. For med et orkester i graven, et orkester du kun hører, men ikke har øyenkontakt med, blir like selvsagt dets rolle som dramatisk element redusert, og den dramaturgiske effekten av å ha musikerne på podiet utelatt. Vi snakker ganske enkelt om musikkteater i den mest bokstavelige forstand av ordet.

Innspillingen legger ikke bånd på live-elementet eller på det sceniske forløpet i denne tolkningen av Don Giovanni, noe som betyr ytterligere plusspoeng for lytterne, og som vanlig har Archiv dokumentert både Mozarts opera, tekstene og innspillingssituasjonen på en fullt ut tilfredsstillende måte. Det betyr kort og godt toppkarakter til Gardiners Don Giovanni, og en hemningsløs anbefaling av innspillingen hans.

Mozart: Don Giovanni Solister, Monteverdi Choir, The English baroque Soloists, dir. John Eliot Gardiner Archiv 445 870 (3CD)

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]

Artikkel automatisk generert, 24/08-95, kl. 18.08 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.