[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Et romantisk fenomen

Helge Røed viser skulptur og tegning i Tegnerforbundet under tittelen Fragmenter.
Han har et romantisk forhold til fremstillingsformen, noe som også preger utstillingen.

AV TONE HANSEN

Det ser ut til at naturen er en uunngåelig inspirasjonskilde for den eldre generasjonen norske modernister. Enten det dreier seg om et nesegrus studie av skogsbunn eller fjellskrent, eller å beskrive, eller utnytte de krefter og strukturer som natur innebærer.

En kunstner sterkt knyttet til naturen, også i bokstavelig forstand, er Helge Røed. Han var en av de første ute med Land-Art i Norge.

Røed er kanskje mest kjent for sitt prosjekt Ice and snow vision på Tanum i 1982, hvor en tegning på tre kilometer ble overført i snøen ved hjelp av en prepareringsmaskin. Et skiftende vær fikk spille med i arbeidet og tegningen ble en foranderlig skravering i landskapet.

På Lanzarote i 1983 ble en linje «tegnet» inn i landskapet ved å skrape vekk det øverste laget lavagrus. Sentrum for Røeds inspirasjon og karriere er allerede anslått: Et sterkt forhold til naturens mer eller mindre tilfeldige strukturer og stadige fysiske forandringer. I 1987 var han med på å starte Ultima Thule, en gruppe nordiske kunstnere som beskjeftiger seg med eksperimentell tegning.

Fragmentert

Når man entrer Tegnerforbundet blir man først slått av en visuell taushet, en provoserende utmattelsestaktikk. Hva er det som skal formidles? Helge Røeds skulpturer består av betong kastet mot vegger, og deretter behandlet med jernoksyd. I galleriet er de trukket ut fra veggen og sammenstilt i grupper. Kunstneren etterligner naturens fall, skulpturene ligner nettopp på størknet lava. Tegningene er ekspressive i sort og brunt i et abstrakt formspråk. Røed tegner, eller angriper med kull, tusj, aske og flytende asfalt på tildels store formater. Papiret spiller en viktig rolle. Det kan være brettet, eller tegningen kan gå over flere ark som er montert sammen, uten at de går over i det tredimensjonale.

Kunstnerens bevegelse er i fokus. Men hvor er kunstnerens blikk rettet under prosessen? Titlene angir steder som Sri Lanka, Funningur og Elduvik, uten at det er den stedsspesifikke likheten som angis visuelt. Andre har titler som refererer til det ferdige resultatet; slik som Tegning med sort trekant og Tegning i to deler. Arbeidene ligner likevel på hverandre.

Det spørs om Røed klarer å formidle mer enn hva du opplever i et geologisk museum eller en egenhendig tur over Femundsmarka. Rommet oppleves litt fattigslig, til tross for energien i tegningene.

Narsissistisk

Røed sier i pressemeldingen; «Jeg tror ikke på teknikk lenger, men jeg forsøker å følge en arbeidsprosess som innebærer autoritet og naturlig utstråling. Den abstrakte leken inspirerer meg. At det her ligger en provokasjon er jeg gjerne med på. Det ukjente er farlig og spennende på samme tid».

Fremfor «autoritet» utrykkes her heller arroganse. Arbeidene er energiske, men man har sett det før. Skulpturene er preget av en romantisk holdning til fremstillingsformen. Handlingsproblematikken og den lekende kunstner er et narsissistisk fenomen som sikkert fungerer meningsfylt for den som utfører den, men det lover ikke dermed en visuell mening.

På sitt beste, som i nevnte Tegning med sort trekant og Tegning i to deler, sammenfaller intensjon og teknikk. Røed overbeviser som formidler av naturens ustadighet. Hva mer kan man forlange?

Helge Røed stiller ut i Tegnerforbundet frem til 3. september.

BT:

HELGE RØED: Tegningene er ekspressive i sort og brunt i et abstrakt formspråk. Røed tegner, eller angriper med kull, tusj, aske og flytende asfalt på tildels store formater.

[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel] 

[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]
Artikkel automatisk generert, 24/08-95, kl. 18.07 redaksjon@morgenbladet.no
Copyright © Morgenbladet og Oslonett AS.