Intimitetens forandring:

En høymoderne tilstand

Anthony Giddens' Sociology. A brief but critical introduction har nylig kommet i dansk oversettelse, som den tredje av hans bøker på Hans Reitzels forlag i løpet av et år.

Til sammenlikning er Giddens ennå ikke kommet ut på norsk, skjønt en kan spørre seg om behovet for oversettelser så lenge engelsk forsøkes innført som førstespråk for norske akademikere.

En oversetter av Giddens risikerer stadig å bli passert av Cambridge-professorens utrettelig publiseringsiver. Det kan derfor være til nytte med et par ord om de oversatte bøkenes plassering i forfatterskapet.

Strukturasjonsteori

Giddens' ambisiøse prosjekt er intet mindre enn å videreføre den klassiske sosiologiens totaliserende ambisjoner, og oppdatere den i forhold til ikke-positivistisk samfunnsteori fra vårt århundre: fortolkende sosiologi, psykologi, historie, osv. Men dette prosjektet er hos Giddens i likhet med klassikerne tosidig: dels å utvikle en transhistorisk teori om det sosiale, dels en teori om det særegne ved det moderne vestlige samfunnet. Giddens har blitt mest kjent for det første. Hans såkalte strukturasjonsteori, er et ambisiøst forsøk på å etablere en metodologi og et begrepsapparat som grunnlag for samfunnsteorien. Han sikter mot intet mindre enn å overskride de mange ufruktbare dualismene som har ridd samfunnsfagene: subjektisme vs. objektivisme, individ vs. samfunn, mikro vs. makro, endring vs. reproduksjon, osv. Han har forsøkt å sammenfatte et alternativ til den ensidige kollektivismen, uten bevisst handlende aktører, som kjennetegner både amerikansk funksjonalisme og fransk (post)strukturalisme, og den ensidige individualismen vi finner innenfor sosialøkonomisk inspirert sosiologi (Elster/Hernes). Dette prosjektet, som hittil er avsluttet med mursteinen The Constitution of Society fra 1985, er ikke direkte representert i de foreliggende oversettelsene.

Det moderne samfunnet

De tre oversatte bøkene har tilknytning til den andre siden av forfatterskapet, teorien om det moderne samfunnet. Sosiologi. En kort, men kritisk introduksjon, første gang utgitt 1982, er verken en innføringsbok i generell sosiologi eller i Giddens' egen strukturasjonsteori, men hans fortolkning av det moderne samfunnets sentrale institusjoner: kapitalisme og klassemotsetninger, nasjonalstaten, urbanitet, familie og kjønn, og kapitalisme som verdenssystem. Den sentrale referansen er Karl Marx, og boka kan ses som en oppsummering av Giddens' kritiske arbeider om den historiske materialismen fra samme perioden, og hans korresponderende kritikk av den dominerende Saint-Simon - Durkheim-tradisjonen i sosiologien. Giddens egen posisjon ligger likevel nærmere Weber enn Marx. Ifølge Giddens overbelaster Marx forholdet mellom samfunnsklassene som forklaringspremiss og undervurderer tilsvarende den moderne nasjonalstaten, med sitt volds- og overvåkningspotensiale som selvstendige momenter.

Det hele er lett tilgjengelig framstilt, og med en innledning som understreker forfatterens antipositivistiske utgangspunkt: Sosiologi er en refleksjon over og «en kritikk av de eksistrende samfunnsformer». På sine premisser er dette en mye mer lesverdig bok enn hans fem ganger tykkere og ti ganger kjedeligere textbook Sociology som er tatt i bruk ved norske universiteter.

Giddens' arbeider de siste åra tar utgangspunkt i samme forståelse av den moderne kapitalismen, men fokus er skiftet til ulike sider ved det «kulturelt moderne». Modernitetens konsekvenser er den korteste og mest poengterte av disse bøkene. Modernitet er hos Giddens uløselig knyttet til bestemte institusjoner: kapitalistisk organisering av arbeidet, industriell produksjon, et statsapparat med et enormt potensiale for administrativ overvåkning og kontroll av informasjon - og det hele innenfor et system av konkurrerende nasjonalstater med monopol på organisert vold og evne til industriell krigføring.

Alt blir refleksjon

Med dette utgangspunktet unngår Giddens, til forskjell fra mange andre kultursosiologer, å ensidig gjøre «modernitet» til kulturverdi eller «strømning i åndslivet». Han polemiserer følgelig mot de ulike teoriene den postmoderne tilstand. Tvert imot kjennetegnes vår samtid av at modernitetens institusjoner har blitt allmenngjort også i global målestokk. Det postmoderne i egentlig forstand vil måtte innebære å overskride det institusjonelle grunnlaget for det moderne samfunnet - dvs. de mulighetene for radikal endring som ligger i sosialisme, økologiske bevegelser osv.

Den kulturelle fellesnevneren for det moderne er hos Giddens dens «institusjonaliserte refleksivitet». All menneskelig handling har vesensmessig en refleksiv karakter, men dette radikaliseres i det moderne samfunnet ved at tendensielt alle sider ved livet gjøres til gjenstand for refleksjon, refleksiv anvendelse av kunnskap, og kontinuerlig endring. Også her retter Giddens seg mot teoriene om det postmoderne og betegner isteden vår verden som høymoderne eller radikalisert moderne: Vi trekker i dag de fulle konsekvensene av modernitetens innsikter - at det ikke fins noe arkimedisk punkt for sannhet eller moral utenfor historien, og at alle argumenter i siste instans må forstås som sirkulære. Men dette innebærer ingen oppløsning verken av subjektet eller av sannhet og moral: «…krav på universell gyldighet tvinger seg uimotståelig på oss, gitt de globale problemenes forrang».

Plastisk seksualitet

Den samme forståelsen av det moderne er grunnlaget for boka Intimitetens forandring, fra 1992, «en studie i seksualitet, kjønn og erotikk i det moderne samfunnet». Forandringen det siktes til er den moderne frisettingen av forholdet mellom kjønnene fra tradisjonelle autoritetsforhold, og framveksten av «det rene forhold», det gjensidige forholdet som er sitt eget formål, og som kun opprettholdes så lenge partene finner det tilstrekkelig tilfredsstillende. Den romantiske kjærligheten kan her ses som et historisk overgangsfenomen, fram til våre dagers seriemonogami, (eller med Giddens: «konfluerende kjærlighet»). Tilsvarende er seksualiteten frikoplet fra forplantningen (og dermed fra det transcendente), og vi får det Giddens kaller en «plastisk» eller «desentrert» seksualitet. Seksualitet blir en del av det moderne individets refleksive «selv-identitet», bl.a. som et spørsmål om valg av livsstil.

Giddens fortolker denne forandringsprosessen som usikker og mangetydig. Den innebærer slutten på den tradisjonelle mannlige seksualitetens herredømme - den innebærer «fallosens kastrering til penis». Men samtidig fremtrer undertykkende og voldelige sider ved mannlig seksualitet mer åpent enn før, når forholdet mellom kjønnene ikke lenger er nedsenket i tradisjonens orden. Ifølge Giddens åpner det seg i det moderne samfunnet en «følelsesmessig avgrunn mellom kjønnene», som ikke nødvendigvis lar seg bygge bru over ved «det rene forholdets» refleksjon og forhandlinger.

Bokas hovedanliggende er likevel at intimitetens forandring bærer i seg potensiale for en «radikal demokratisering», ikke bare av forholdet mellom kjønnene, men av personlige relasjoner overhodet. Giddens deler her kvinnebevegelsens optimisme på vegne av en feminisering av kulturen. Han konkluderer likevel i mer kulturkritiske vendinger: «Seksualiteten har blitt fanget i en søken etter personlig identitet som seksuell aktivitet i seg selv bare sporadisk kan oppfylle…seksualitet er ikke antitesen til en sivilisasjon tilegnet økonomisk vekst og teknisk kontroll, men legemliggjøringen av dens fallitt.»

Cambridge-format

Som vi ser, er det ikke noe i veien med bredden i tema og teoritilfang i Giddens bøker. Men der de fleste roser dette som evne og vilje til syntese, oppfatter andre det som slapp eklektisme og substansløshet: Originale teoretikere, fra Marx til Marcuse og Foucault, går gjennom Giddens' akademiske filter og kommer ut i et Cambridge-format der radikal kritikk omhyggelig er silt vekk. Giddens' kritikere har dessverre fått mer rett når det gjelder hans siste mer konkrete arbeider. Bl.a. i Intimitetens konsekvenser tygger han i stor grad drøv på foreliggende teorier og empiriske arbeider for å illustrere sine relativt kortfattede poenger.

Men uansett er Giddens' tidligere arbeider blant de alt for sjeldne forsøk på totaliserende syntese innenfor samfunnsvitenskapene, og både Sociologi og Modernitetens konsekvenser er i det minste gode innganger til de tyngre delene av forfatterskapet.

Anthony Giddens:
Sociologi. En kort, men kritisk introduktion
Modernitetens konsekvenser
Imtimitetens forandring
Hans Reitzels Forlag, København 1994/95
(Norli/Akademika, Oslo)
Anmeldt av Geir O. Rønning

BT (boks; større skrift,...?)

ANTHONY GIDDENS: «Seksualitet er ikke antitesen til en sivilisasjon tilegnet økonomisk vekst og teknisk kontroll, men legemliggjøringen av dens fallitt.»


[Hjem][Søk][Hjelp]  [Samfunn | Kultur | Zone | Opinion | Bøker | Ute & Inne]